MENINGER:
Når ordene mister troverdighet – om retorikk og tillitskrisen i norsk politikk
«Skal tilliten i norsk politikk styrkes, må redelig kommunikasjon være et minimumskrav», skriver Ekrem Ari i dette innlegget.
I et demokrati er tillit til politikere og institusjoner en viktig forutsetning for legitimitet og politisk stabilitet i et velfungerende samfunn.
Det er avgjørende at politikere opptrer transparent, redelig og tydelig for å unngå tillitsproblemer. Samtidig ser vi at stadig flere politikere havner i uheldige situasjoner, noe som bidrar til å svekke tilliten til våre folkevalgte.
Kommunikasjon har blitt mer profesjonalisert de siste årene. Partiene har egne kommunikasjonsavdelinger, politikere får medietrening, fakta dobbeltsjekkes, og budskap finjusteres for å unngå feil. Politisk kommunikasjon har også blitt mer gjennomskuelig. Likevel kan noen politikere villede, manipulere, spre desinformasjon eller bli tatt for løgn.
Et eksempel er da Arbeiderpartiet under valgkampen i 2025 lovet gratis ferjer og sletting av studielån i distriktskommuner, men i sitt opprinnelige statsbudsjett foreslo kutt. Det vakte stor oppsikt og sterke reaksjoner, også i egne rekker, og ble omtalt som løgn.
Et annet eksempel er SV-leder Kirsti Bergstø som kom med et ultimatum før valget og et absolutt krav til Arbeiderpartiet om at det var uaktuelt å gå i forhandlinger med regjeringen om statsbudsjettet før Oljefondet hadde trukket sine investeringer i Israel.
Islamsk Råd oppfordret sine medlemmer til å stemme SV og partiet gjorde et godt valg i Groruddalen og Søndre-Nordstrand der det bor mange ikke-vestlige innvandrere. Etter valget trakk Bergstø seg fra sitt eget ultimatum og det førte også til massive protester internt i partiet.
I 2018 publiserte daværende justisminister Sylvi Listhaug et innlegg på Facebook der hun delte et bilde av uniformerte og maskerte krigere, med teksten: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Bakgrunnen for innlegget til Listhaug var en sak som ble behandlet i Stortinget. Høyre og FrP ønsket at Justisdepartementet kunne frata statsborgerskapet for personer som utgjorde en trussel mot nasjonale interesser. Dette skulle skje uten behandling i domstolene. Arbeiderpartiet var enig i prinsippet, men mente det måtte skje gjennom domstolene. Elleve dager etter Facebook-innlegget gikk hun av som justisminister.
Epstein-dokumentene som ble publisert tidligere i februar har også svekket troverdigheten til profilerte nordmenn og skadet monarkiets omdømme.
I november 2025 uttalte Børge Brende, tidligere utenriksminister fra Høyre og nåværende leder for World Economic Forum (WEF), at han ikke hadde «hatt noe med Epstein å gjøre». Etter offentliggjøringen av nye dokumenter opplyste han at han hadde møtt Epstein ved tre anledninger og mottatt meldinger på 27 ulike dager.
Tidligere statsminister og partileder for Arbeiderpartiet, Thorbjørn Jagland, har også hevdet at kontakten med Epstein var «normal diplomatisk aktivitet», men opplysninger i etterkant viser mer omfattende kontakt enn han tidligere hadde gitt uttrykk for.
Kronprinsesse Mette-Marit hadde også kontakt med Epstein fra 2011 til 2014. Allerede i 2011 var det kjent at Epstein tidligere var dømt for hallikvirksomhet. I ettertid har Slottet måttet korrigere opplysningene de ga i 2019 om at kontakten ble avsluttet i 2013. Kronprinsessen har beklaget sitt vennskap med Jeffrey Epstein. Men skaden har allerede skjedd.
Tilliten forvitrer når man unnlater å legge alle kortene på bordet, og når tidligere utspill må korrigeres. Når ordene mister sin betydning og troverdighet, forsvinner også tilliten. Men hvordan skal vi styrke tilliten i norsk politikk og offentlighet? Hvordan oppnår vi et troverdig budskap?
Etos
I klassisk retorikk er etos et retorisk bevismiddel. Etos handler om talerens/avsenderens karakter og troverdighet.
Ifølge Aristoteles er det tre karaktertrekk som får taleren til å virke troverdig og overbevisende, forstandighet, dyd og velvilje. Med forstandighet siktes det til en kompetent avsender som tar fornuftige avgjørelser. Med dyd er det en avsender som tenker og handler rett. Avsenderen har god moral og gjør gode gjerninger med gode intensjoner, og avsenderen kan ikke mistenkes for å bedra noen. Og med velvilje er det en avsender som vil vårt beste, og har en vennlig innstilling overfor oss.
Ved å fremstå som forstandig, dydig, og velvillig vil man styrke sin etos og sitt ståsted. Eller som Aristoteles sier: «Den som gir inntrykk av å ha alle de nevnte egenskapene, vil nødvendigvis vinne tilhørernes tiltro» og hvis talerne svikter, er det på grunn av mangel på en av disse egenskapene.
En politiker kan være både kunnskapsrik og kompetent. Men uten troverdighet mister disse egenskapene sin verdi. Når det oppstår tvil om hvorvidt politikeren snakker sant – eller i verste fall villeder, manipulerer eller lyver – undergraves hele grunnlaget for tillit. Tillitskrisen i norsk politikk er derfor også et retorisk problem.
Redelig argumentasjon
I et demokrati bygges tillit ved at velgerne kan stole på at argumenter bygger på ærlighet og etterprøvbarhet. Ifølge de danske retorikerne Charlotte Jørgensen og Merete Onsberg oppstår uredelig argumentasjon når avsenderen prøver å vinne tilslutning ved å bringe mottakeren i en villfarelse, for eksempel ved hjelp av løgn, fortielse eller fordreining.
Løgn er alltid uredelig. Fortielse blir uredelig når avsenderen bevisst utelater noe som ville ha hindret mottakeren fra å slutte seg til argumentet. Fordreining handler om at avsenderen manipulerer med proporsjon eller relevans. Etos kan derfor styrkes gjennom redelig argumentasjon, eller gjennom å unngå uredelig argumentasjon.
Fem prinsipper for redelig og troverdig politisk kommunikasjon:
Tillit gjennom åpen kommunikasjon
Konsekvente handlinger bygger tillit. Publikum må kunne stole på det du sier og gjør henger sammen.
Vær åpen og transparent
Del relevant informasjon og unngå skjulte agendaer. Åpenhet skaper tillit og styrker troverdigheten.
Unngå ultimatum
Absolutte krav skaper konflikt, legger press hos motparten og undergraver tillit. Dialog, samarbeid og forhandling viser forstandighet og velvilje.
Vær saklig og gi motparten rett
Vis saklighet og anerkjenn motargumenter. Å gi motparten rett viser redelighet, velvilje og viser respekt for andre synspunkter. Dette styrker etos og gjør egne argumenter mer overbevisende.
Tenk langsiktig
Troverdighet og etos bygges over tid gjennom konsekvent, ansvarlig og redelig kommunikasjon.
Avslutning
Når språket mister troverdighet, skaper det avstand og mistillit mellom avsender og publikum. Tillit kan ikke vedtas eller implementeres gjennom kommunikasjonsstrategier. Den oppstår når det er harmoni mellom verdier, ord og handlinger. For politikere må det være samsvar mellom det som blir sagt før et valg, og handlingsmønsteret etter valget. Publikum vurderer hele tiden om politikere er troverdige – enten oppleves budskapet som troverdig, eller så gjør det ikke det.
Etos er derfor ikke bare et retorisk virkemiddel som kan brukes strategisk av politikere eller beslutningstakere etter behov. Etos bygges over tid gjennom konsekvente handlinger, og gjennom hvordan velgerne opplever at politikere deler deres verdier og viser velvilje.
Skal tilliten i norsk politikk styrkes, må redelig kommunikasjon være et minimumskrav.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
