Norge gir 44 millioner kroner til kom-arbeid i det ukrainske forsvaret
Skal blant annet betale for magasin som blir delt ut langs frontlinjen.
Publisert
(Akershus festning:) – Dette er et eksempel på at relativt lite penger kan gi stor effekt for dem.
Det sier kommunikasjonssjef i Forsvaret, Eystein Kvarving til KOM24.
I disse dager er det fire år siden russerne gikk til en fullskalainvasjon av nabolandet Ukraina og til sammen nærmere to millioner mennesker er enten drept eller skadd, på begge sider, ifølge ulike kilder.
Norge har satt av 75 milliarder kroner i Nansenprogrammet som skal gå til å hjelpe Ukraina, både sivilt og militært og nå skal 44 millioner kroner av dette gå til å støtte de med strategisk kommunikasjon i 2026.
Skal gi digitalt utstyr
Pengene skal brukes på alt fra å kurse ukrainske kommunikasjonsfolk, gi dem kamera, datamaskiner, lisenser og andre ting de trenger, og ikke minst å finansiere utgivelsen av et magasin som blir delt ut til styrkene som er langs fronten.
– De har behov for å bruke andre kanaler når det digitale er umulig, for man har ikke med seg telefonen til fronten. Derfor lager de et magasin som tåler vær og vind, sier Kvarving.
Magasinet har ulike tema hver gang, det kan være alt fra heltehistorier om folk som har fått de høyeste utmerkelsene, det kan være om hæren og våpen og det er og publisert et engelskspråklig magasin om samarbeidet med Norge, som kommer snart.
Magasinet blir laget fra sentralt hold elleve ganger i året og har et opplag på rundt 10 000 hver gang, det er og egne versjoner på lokalt nivå, samt en engelsk utgave.
– Så mye internkommunikasjon blir i skriftlig form, noe som vi erklærte dødt for mange år siden, sier han.
Kvarving forteller om et samarbeid som har utviklet seg over år. Både Kvarving og hans nestkommanderende, oberstløytnant Stine Barclay Gaasland, var i Ukraina før jul, sammen med to andre fra Forsvarets avdeling for strategisk kommunikasjon. Der hadde de blant annet kurs for en rekke kommunikasjonspersonell fra det ukrainske forsvaret, som kom rett fra frontlinjene til dette kurset.
Bringer alvoret nærmere
Det er planlagt flere tilsvarende kurs i første omgang. Man venter også på en konkret tilbakemelding på hva ukrainerne trenger og sørge for at det kommer i hendene på de som trenger det.
– Hvordan var det å møte disse folkene?
– Det bringer alvoret nærmere på kroppen, når du ser folk som er helt askegrå i ansiktet og legger seg ned på pulten og er slitne, sier han.
Disse kom-toppene som er kapteiner, majorer og oberstløytnanter i de væpnede styrkene, snakker sammen digitalt i nettverk hele tiden, men dette var første gang mange av dem møtte hverandre fysisk.
Tilbakemeldingene på kurset er ekstremt gode og Kvarving sier at ukrainerne sier at de aldri har fått så gode tilbakemeldinger, blant annet på et godt faglig innhold og på perspektiver fra dem. Han sier at det blir pekt på måten de klarer å bruke hele kommunikasjonsverktøykassa på en planlagt og målrettet måte.
– Så vi er små, men vi gjør mye bra.
– Hvem lærer mest her, dere eller de?
– Jeg tror vi lærer mest. Men de sier og de lærer på systematikk på effektiv bruk av sosiale medier, hvordan tenke målgrupper og hvordan når du fram til et internasjonalt publikum. Der kan vi nok like mye som dem, mener han og sier at det handler om at tonen og måten du kommuniserer på er annerledes overfor et ukrainsk enn et norsk eller britisk publikum.
– Så selv om det kanskje ikke er nytt for dem, er det en nyttig påminnelse, mener han.
– Snakk om liv og død
Mens kursene ble avhold var Kvarving og Gaasland i møter med kommunikasjonstoppene i det ukrainske forsvaret.
Det er særlig tre lærepunkter Kvarving sier de sitter igjen med etter å ha vært i Ukraina. Det ene er behovet for å ha andre kanaler å kommunisere i når det digitale ikke er mulig, det er radio som kommunikasjonsform i et land som Norge som har fokus på DAB-radio og det tredje er at Norge ikke har systematisert på samme måte at i kommunikasjonsavdelingen har de en seksjon som sørger for operasjonssikkerhet.
Blant annet har de ansvaret for at ting journalister publiserer ikke røper ting de ikke skal.
– Ukrainerene hadde erfaring med en journalist som hadde rapportert live fra en lokasjon og ikke hadde klart å skjule den godt nok og to timer seinere ble leiren truffet av et Iskander-missil fra russerne, sier han og kaller det en vekker.
– Det er snakk om liv og død.
Erfaringene de gjør seg tar de og med seg tilbake til Norge, blant annet det å jobbe tettere med Forsvarets sikkerhetsavdeling med skjerming av personell.
– Vi har fått i oppdrag å videreutvikle kommunikasjonsarbeidet i Forsvaret, så det er mest mulig likt i fred, krise og krig og videreutvikle evnene til å drive kommunikasjon som en integrert del av pågående operasjoner og det noen andre land kaller informasjonsoperasjoner, sier han.
Vil fortsette støtten
En annen lærdom de har med seg fra Ukraina er at man må tenke mer på hvordan de jobber i nettverk og lokasjonsuavhengig.
– Vi har hatt en tendens til å tenke veldig statisk i Norge, jeg tror vi må tenke hvordan vi best mulig er i stand til å operere fra der vi måtte være, sier han og legger til at de kan jobbe i felt nå og, men ikke med høygradert materiale.
– Dere har satt av 44 millioner for 2026, men hva tenker dere om videre støtte i 2027 og tiden framover?
– Om vi ser dette fungerer, så er det ingen grunn til at vi ikke skal fortsette med det
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
