MENINGER:
Taperne blant oss
«På vei hjem fra Arendalsuka har jeg, som mange andre, sittet igjen med noen refleksjoner om samfunn, debatt og kommunikasjon – og om måten enkelte tydeligvis mener de har en rett til å oppføre seg på», skriver Erik Heisholt.
Jeg snakker om de egentlige taperne blant oss. De som har gjort nedlatenhet til en livsstil.
De som kler seg i overlegenhet og gjerne hiver møkk etter andre for å føle seg høyere selv.
Vi har fått to ferske eksempler på hva jeg mener. Først: Oda-gründeren Karl Munthe-Kaas, mannen som bygde en av Norges mest kjente merkevarer og en av landets første enhjørninger. Han ble invitert av Jens Stoltenberg for å diskutere formuesskatt, og påpekte at skatten sjelden er et hinder for vekstselskaper som hans. Det er mange uenige i. Men spesielt én person fyrte av, kalte det absurd – og stemplet Munthe-Kaas som «taper».
I andre kommentarfelt var tonen, om mulig, enda råere. Tenk litt på det: Å kalle en mann som har skapt tusenvis av arbeidsplasser og en verdifull merkevare for «taper» – og gjøre det offentlig.
Så har vi Erna Solberg, som under «Hopp mot kreft» i Horten kastet seg ut fra 5,5-meteren for en god sak. Du kan mene hva du vil om politisk innhold og retorikk, men dette var et rent og ærlig bidrag til å samle inn penger til kreftsaken. Reaksjonene? Fat-shaming, personhets og platte vitser om vannskader. Sola-ordføreren måtte minne folk på at barn faktisk ser hvordan vi oppfører oss – og lærer av det.
Mønsteret er kjent.
Vi har alle møtt dem, helt siden barnehagen.
De som ser annerledeshet som en trussel mot sitt trange verdensbilde.
Noen blir voksne som sitter alene i et mørkt rom og hamrer løs på tastaturet. Andre blir milliardærer og gjør det samme fra et palass. Begge er like store tapere. Ikke fordi de har lite penger eller få venner, men fordi de mangler empati og evnen til å møte andres meninger, holdninger, sårbarhet eller engasjement med respekt og normal folkeskikk.
Tapere, i mine øyne, er ikke de som våger å mene noe annet enn flokken, eller som tar sjanser og kanskje ikke lykkes hver eneste gang– enten det er å bygge en enhjørning eller å hoppe for en god sak.
Tapere er de som opphøyer seg selv til samfunnets dommere og mobber og slenger dritt for sportens og applausens skyld.
Signaleffekten av slik oppførsel – mot barn, unge og voksne – skal man ikke kimse av.
Derfor bør vi si det høyt, så ofte vi kan: Det er ikke greit.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
