Celine Løvskogen (Beyond), Vesa Zeka (Finansforbundet), Eirin Larsen (Telenor), Alexander Eng Pedersen (Høgskolen i Østfold) og Ane Sophie Landmark (Finansforbundet).

– KI fordummer kommunikasjonen

Kommunikasjonsfolk bruker kunstig intelligens hver dag, men advarer mot dårligere kvalitet, svekket kildekritikk og økende usikkerhet om fremtiden.

Publisert Sist oppdatert

(Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo): Kunstig intelligens (KI) gjør arbeidshverdagen raskere og enklere, men samtidig mer uoversiktlig og krevende å navigere i.

Det mener flere kommunikasjonsfolk KOM24 har snakket med under Kommunikasjonsdagen.

Advarer mot ukritisk bruk

Eirin Larsen, medie- og teknologistrateg i Telenor, trekker fram «demokratiseringen» som det beste med KI. 

– At flere kan få tilgang til å si hva de mener. Komme på i spaltene, de som ikke har de verktøyene som er tilgjengelige for oss andre. 

Eirin Larsen under Kommunikasjonsdagen 2026.

Samtidig peker hun på en tydelig bakside:

– Det verste er jo vår mangel på å kritisk kunne evaluere vår egen tekst, våre egne bilder.

Hun mener mange lar seg blende av teknologien: 

– At vi blir så fascinert over at vi har klart å lage noe, at vi ikke skjønner at det er skikkelig ræva.

Selv bruker hun KI «hver dag» og «hele veien», og sier hun ikke klarer seg uten.

– Det er jo masse fantastisk, men det krever jo at du har selvinnsikt og kritisk tenkning. Jo mer vi bruker KI, jo mer trenger vi kritisk tenkning, både om kvalitet, men også om kildebevissthet og hvem vi skal stole på.

– Vanskelig å vite hva som er ekte

Vesa Zeka og Ane Sophie Landmark, begge spesialrådgiver kommunikasjon i Finansforbundet, peker på både effektivitet og utfordringer med KI.

Zeka trekker fram tempo som en fordel, men også klare svakheter: 

– Det kan fort bli ganske generativt og klisjefylt, egentlig. Hvis man skal få hjelp til å omformulere noe man ikke får til i farten, så kan det fort nesten være en brems.

Vesa Zeka og Ane Sophie Landmark fra Finansforbundet under Kommunikasjonsdagen 2026.

– Men det beste er jo rask tilgang til informasjon i en hektisk arbeidshverdag. Der er KI et veldig effektivt verktøy for effektivisering.

Landmark er særlig opptatt av tillit og kvalitet:

– Det verste synes jeg må være at det er vanskelig å bedømme hva som er ekte og falskt. Jeg må være mye mer kritisk til alt jeg ser og alt jeg tar inn av informasjon. Man må alltid ta den ekstra sjekken, selv med de smarteste språkmodellene.

Samtidig trekker hun fram KI som en praktisk sparringspartner:

– Jeg har en digital sparrer som jeg kan få litt hjelp av til å finpusse et innlegg, uten at jeg må forstyrre en kollega.

– Fordummer kommunikasjonen

Alexander Eng Pedersen, student ved Høgskolen i Østfold.

Alexander Eng Pedersen studerer internasjonal kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

– Man kan spare tid ved å bruke KI, som gjør at man får løst flere viktige oppgaver. Jeg er student, og bruker det av og til.

– Det verste med KI er usikkerheten rundt framtiden. At man ikke helt vet hvor det kommer til å stoppe. Da tenker jeg på jobbusikkerhet, rett og slett. Skal det ta over faget? Skal det menneskelige forsvinne? Sånne spørsmål.

Celine Løvskogen jobber i byrået Beyond, og er for tiden utleid til Akershus Energi.

Celine Løvskogen i Beyond.

– Det beste med KI er sparringspartneren man får, og ikke minst at man kan luke ut de mer kjedelige «bare få det gjort»-oppgavene. Oppsummering av rapporter, for eksempel.

– Det verste med KI er at det fordummer kommunikasjonen noen ganger. Jeg jobber til vanlig i byrå, og vi merker at noen av de mindre kundene våre tenker at de kan gjøre små oppgaver selv. Da blir kvaliteten dårligere.

– Man ser nå, med Oskar Westerlin og Native, at det å bruke KI blir snakket mye om. Men mennesker vil alltid like mennesker best, og jeg tror det er viktig å fortsette å investere i god kommunikasjon. Det vil vinne til slutt.

Powered by Labrador CMS