Sjøforsvarets kommunikasjonssjef: – Vi må vite vår rolle i det store og det lille bildet

(Haakonsvern orlogsstasjon:) – Vi må jo vite hvor vi skal. Vi må jo vite vår rolle i det store bildet og det lille bildet. Vi må vite hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre det, hvilke mål vi prøver å påvirke eller bidra til å oppnå. Da må vi ha et felles bilde på hvilken retning vi skal i.

Det sier kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, Thomas Gjesdal, til KOM24.

Tilbake i 2023 ble han ansatt som midlertidig kommunikasjonssjef i Sjøforsvaret, men etter mindre enn ett år i stillingen tok han studiepermisjon. Nå er han tilbake, denne gangen i en fast stilling som kommunikasjonssjef.

Dette er hans viktigste oppgave

Selv om Sjøforsvaret vokser og det på Haakonsvern alene jobber nærmere 5.000 mennesker, er det bare en liten gruppe på seks som jobber med kommunikasjon i Sjøforsvaret. Det stiller krav til dem når de både skal vise fram utstyr og folk, avskrekke russere og andre, og samtidig kommunisere til befolkningen at det er trygt i Norge.

Gjesdal sier avdelingen er populær og får mange forespørsler om hjelp, men at de ikke kan prioritere dette for å ikke miste oversikten over sine egne oppgaver.

– Da må vi ha en god ramme. Så jeg sier jo det til teamet mitt at jeg prøver å tegne så vide rammer som mulig. Innenfor der jobber vi, og hvis det er noe som kommer utenfor den rammen, så gjør vi ikke det, sier han.

Den viktigste oppgaven for Gjesdal er å støtte sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Oliver Berdal, som leder og styrer virksomheten. Kommunikasjon er en sentral del av det arbeidet.

Gjesdals viktigste oppgave er derfor å råde og støtte Berdal, slik at han får gjort jobben sin best mulig.

– Hvor tett er du på ham, da?

– Veldig tett. Veldig tett. Vi har faste arenaer vi møtes på, men det viktigste er jo den at vi kan sende hverandre tekstmeldinger eller ringe hverandre når vi trenger det. Og den opplever jeg er veldig god og går begge veier. Og da er jo det hele spennet mellom ting som haster, som er veldig «current», til noe på litt sikt og så noe på lengre sikt, sier han.

Jakter russiske ubåter

Det skjer mye knyttet til Sjøforsvaret om dagen. I vår ble det kjent at Sjøforsvaret hadde bistått Storbritannia i jakten på en russisk ubåt, og omtrent samtidig hevdet russiske myndigheter at Ukraina hadde planer om å angripe russiske skip langs norskekysten.

I begge tilfellene var det ikke Gjesdal og hans folk som uttalte seg, men uttalelsene kom fra politisk hold.

– Vi er jo et politisk virkemiddel til syvende og sist, så når vi får oppdrag, så løser vi det. I det tilfellet valgte regjeringen å gå ut med et av de oppdragene som vi har løst, og det er helt fint.

– Men hvordan er det å sitte her og se at du ikke er involvert i det?

– Det er helt greit, for jeg kjente til den operasjonen før den ble gjennomført, og visste når den pågikk, og så var jeg også klar over sensitiviteten i en sånn operasjon. Da kan regjeringen frigi det på sitt velbefinnende, sier han.

Eystein Kvarving møtte ukrainske kolleger – timer senere ble bygget bombet

Gjesdal sier at innen strategisk kommunikasjon, som Sjøforsvaret også skal bidra til, handler det om avskrekking overfor potensielle motstandere.

– Så når jeg leste den saken, så tenkte jeg: Dette er bra bidrag i så måte. I dette tilfellet forteller du russerne: «Vi vet hva dere driver med. Vi følger med. Vi har sett dere.» Og det er jo et fint signal. Jeg tror det er et effektivt signal innenfor avskrekkingssporet, sier han.

Kommunikasjonen deres følger tre hovedspor. Det første er det som faller inn under offentleglova. Som statlig forvaltningsetat må Sjøforsvaret følge statens kommunikasjonspolitikk og gjeldende lover og regler. Det innebærer et kontinuerlig spor der de skal være så åpne som mulig og tilgjengelige for mediene.

Det andre sporet er omdømmesporet.

– Vi har behov for å rekruttere folk og fremstå som en attraktiv arbeidsplass, sånn at vi kan rekruttere folk og beholde folk. Vi er og avhengig av tillit i befolkningen, avhengig av legitimitet for vår virksomhet. Så vi har et behov for å kommunisere og informere innenfor den bolken, og det er langvarig, vedvarende informasjon, sier han.

Det tredje sporet er kanskje det viktigste, og handler om avskrekking. Det dreier seg om operasjoner, beredskap, utholdenhet og utvikling.

– Vi må jo demonstrere våre evner og vilje til å forsvare oss. Da må vi vise fram hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det, sier han.

– Nei, du får ikke støtte fra oss

Til syvende og sist er det sjømilitær kampkraft Sjøforsvaret skal levere.

– Men så må jo kommunikasjonen bidra til at vi avskrekker, vi har tillit, vi har alt dette, så jeg vil si at vi må løse alle disse tre bolkene. Og så vil det være variert i tid og rom når vi må vektlegge innsats på de ene kontrollerne, sier han.

Med mye som skjer og få folk å ta av, er Gjesdal opptatt av at balansen mellom jobb og fritid er god i fredstid. Med mindre stabssjefen eller sjefen for Sjøforsvaret ber om det, sier han nei til alt som ikke faller inn under kommunikasjon knyttet til personell og kompetanse, operasjoner, beredskap, utvikling og Ukraina.

– Så har jeg sagt til teamet mitt at hvis dere sliter med nei, så ber de ringe meg. Og da sier jeg: «Vet du hva, jeg skjønner at det er viktig for deg, men det er ikke viktig for meg. Så da blir det nei, du får ikke støtte fra oss,» sier han.

Gjesdal startet opprinnelig som menig militær i Sjøforsvaret, men da han tjenestegjorde i Afghanistan i 2011, ble han rekruttert inn som presseoffiser. Siden har han fulgt det sporet.

Gjennom årene har han vært deployert et par turer med Natos fregattstyrker, tjenestegjort i Adenbukta, sittet i kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet i Oslo, vært talsperson for Forsvaret og forsvarssjefen, og fungert som kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.

Han er klar på at Forsvarets kommunikasjonsapparat har gjennomgått en omfattende profesjonalisering i løpet av de 15 årene som er gått.

– Jeg tror vi aldri før har vært bedre rustet kompetansemessig og erfaringsmessig som vi er nå. Det har gått fra enkelte mediesaker og "hvordan skal vi få dekket det som skjer her?", til nå å faktisk ikke bare snakke om strategisk kommunikasjon, men faktisk praktisere det i vårt virke gjennom planmessigheten, forankringen mot overordnede mål, sier han.

Han kaller Forsvaret for en lærende organisasjon.

– Jeg tror vi aldri før har vært bedre rustet, kompetansemessig og erfaringsmessig, enn vi er nå. Det vil jeg påstå. Vi har gått fra å ikke bare snakke om strategisk kommunikasjon, men praktisere det – gjennom planmessigheten, forankringen mot overordnede mål og samordnet koordinering, sier han.

Det er nærmere ti år siden de begynte å endre stil. For eksempel måten de planlegger strategisk kommunikasjon rundt større militære øvelser, er basert på grundig arbeid gjort i forbindelse med Trident Juncture 2018, og de påfølgende aktivitetene har dratt lærdom underveis.

Norge gir 44 millioner kroner til kom-arbeid i det ukrainske forsvaret

Han ledet selv kommunikasjonen under Nordic Response i 2024

– Kommunikasjon er ledelse

– Men da sto jeg på skuldrene til mange før meg, og det er poenget med beste praksis og lærende virksomhet. Så når jeg sier at vi aldri har vært bedre rustet – så kan vi likevel bli bedre. Det gode arbeidet som er gjort er anerkjent, og så er det å likevel være åpen for å utvikle ting videre, sier han og forteller at blant annet rett etter påske møttes kommunikasjonssjefene i Forsvaret for å diskutere hvordan de kan ta det videre. 

Han sier det er noe han synes er gøy og viktig å være åpen for å utvikle ting til det enda bedre.

– At «jeg vil at vi skal utvikle dette området her», er ikke det samme som å si at jeg syns det er dårlig i dag, understreker han.

Kommunikasjon er ikke noe som går på siden av organisasjonen, det skal være en integrert del av det man driver med i Sjøforsvaret og da er hans jobb å få folk i Sjøforsvaret til å tenke at dette ikke er farlig.

– På skolen lærte jeg at ledelse er kommunikasjon, og kommunikasjon er ledelse. Du kan ikke lede uten å kommunisere, og det opplever jeg at sjefer på alle nivåer i Sjøforsvaret er veldig gode på.

Forsvarsbygg vil bruke millioner på LinkedIn i stor rekrutteringssatsing