Journalister har kontaktet aksjonsledere midt under livreddende arbeid. Røde Kors ber mediene bruke pressevakten, slik at informasjonsjakten ikke går på bekostning av redningsinnsatsen.
– Vi har opplevd at aksjonsleder i en skredhendelse blir forstyrret direkte av journalister som ringer mens de prøver å grave fram et skredoffer, sier kommunikasjonssjef Geir Arne Bore i Røde Kors til KOM24.
Når Røde Kors deltar i søk- og redningsaksjoner, kan tiden være knapp, ressursene begrensede og arbeidsforholdene krevende.
Samtidig er informasjonsbehovet stort hos både medier, pårørende og publikum.
– Det er viktig at vi som jobber med kommunikasjon, gjør innsatsen lettere for de frivillige, slik at de kan konsentrere seg om livreddende innsats, sier Bore.
Røde Kors har alltid en pressevakt tilgjengelig for frivillige på søk- og redningsoppdrag og for medier som søker informasjon.
– Det er en selvfølge at kommunikasjon inngår i den samlede innsatsen. Det er viktig å kommunisere i beredskapshendelser for å informere om behov og innsats, sier Bore.
Han mener mediene bør ha tillit til at pressevakten kan dekke informasjonsbehovet.
– Vi prøver å få respekt fra mediene for at vi kan gi dem den beste oppfølgingen, samtidig som vi ivaretar redningsinnsatsen.
Oppdragene kan samtidig være en stor belastning for de frivillige.
– Vi må heller ikke glemme at dette er krevende oppdrag for de frivillige, både fysisk og mentalt. Det kan stå om liv eller død, og de berørte kan være personer fra det samme lokalsamfunnet, slik vi har sett flere ganger, sier han.
Mange følger tett med når alvorlige hendelser rammer et lokalsamfunn. Derfor har både offentlige aktører og støtteaktører som Røde Kors et ansvar for å få ut informasjon.
– Denne informasjonen må selvsagt være korrekt, den bør komme raskt, og ta godt vare på alle som er berørt av hendelsen – og spesielt de som er rammet eller er pårørende til alle som er rammet, sier Bore.
Ved større hendelser kobles pressevakten raskt på. Den henter inn informasjon fra det lokale leddet og koordinerer budskap, oppdateringer og eventuelt bilder og video til mediene.
– Som en beredskapsorganisasjon har vi prosesser for å sikre at den lokale innsatsen er koordinert og samkjørt og at det er tett kontakt mellom innsatsleddet og kommunikasjon på lokalt og nasjonalt nivå, sier Bore.
Kommunikasjonen blir også samkjørt med politiet og andre nødetater.
– Vi er nok ganske drillet på å være raske og samkjørte, ta hensyn til alle berørte og sikre at vi deler informasjon som er korrekt og naturlig for Røde Kors å dele, og som ikke er i konflikt med politiets eller andre nødetaters kommunikasjonsansvar, sier Bore.
Pressevaktene går i turnus og har én ukes vakt av gangen gjennom sommeren. Ved større hendelser er terskelen lav for å styrke kapasiteten nasjonalt.
– Skulle det være nødvendig, skal vi alltid kunne ha nok medarbeidere tilgjengelig, også for å kunne avbryte en ferie og være til stede på relativt kort tid, sier Bore.
Den frivillige beredskapen drives i stor grad gjennom hjelpekorpsene. Ved større hendelser bidrar også andre deler av lokalforeningene, blant annet med evakuering og oppfølging av pårørende.
De får opplæring i kommunikasjon og støtte fra pressevakten, men med over 350 lokalforeninger kan det fortsatt være krevende å sikre et enhetlig budskap.
– Det er selvsagt ikke alltid lett med lokalforeninger over hele landet, og en naturlig utskifting av frivillige ledere. Men det er en del nøkkelområder som går igjen, og frivillige ledere gjør en imponerende innsats over mange år, sier Bore.
