Mener Oslobyråene ødelegger prisene i resten av landet

Timepriser har vært et evig problem for de kreative bransjene i en årrekke. Der andre klarer å heve prisene sine, står denne bransjen fast i 20 år gamle priser.

De siste ukene har bransjen prøvd å ta tak i det ved å ha møter i regi av Kreativt Forum, uten at det kom noe som helst konkret ut av det og i forrige uke ble resultatene fra Munch-anbudet kjent og det viste at bransjen priset seg selv på alt mellom 990 til 1680 kroner timen og vinneren mente de ikke trengte mer enn 1130 kroner.

Men dette er ikke et Oslo-problem, også i resten av bransjen kjenner man på at Oslo-byråene underbyr seg selv. 

Vil ikke ha lavere priser enn i Oslo

Olav Svartøien i HK Reklame i Trondheim innrømmer at han er frustrert. Han sier til KOM24 at man har klart å holde stand utenfor Oslo, men at prisene går ned når Oslo-byråene kommer til byen og skal konkurrere. om jobbene 

– Det er helt greit at de konkurrerer om oppdrag med aktørene og organisasjoner som ikke er basert i Oslo. Men det er ingen grunn til at prisene skal ligge lavere enn i Oslo, sier han.

Reklamebyråene vil bort fra timepris – Men hva er egentlig svaret?

Han sier at han opplever timepriser som er like som da han begynte i bransjen for 25 år siden.

– Det å ta 1050 kroner timen er jo helt kriminelt, sier han og kaller det for ikke bærekraftig og underminerende for hele bransjen og sier det ikke bidrar til verken kompetanseutvikling eller nyrekruttering.

– Lønningene er ganske mye høyere enn de var i 2000, nå nærmer det seg en kostpris på det og det er ikke marginer til å drive kompetanseutvikling, sier han og legger til at han skjønner at bransjen ikke er attraktiv når man er i et sånt press. 

Svartøien sier at prispresset er mindre i Trondheim, blant annet grunnet færre byrå og mindre avskalling. Men HK Reklame har og tatt et klart standpunkt på at de ikke er med på anbud hvor pris er vekta tungt.

– Og vi gir heller ikke tilbud på anbud med timepris som vesentlig avviker fra vår timepris, sier han.

Han er klar på at han ener svaret på det hele er å prise etter verdi og ikke etter hvor lang tid det tar å lage noe. Utfordringen er at kundene etterspør timepriser, da det er parametere som er enklere å måle de ulike byråene på.

– Det er ikke lett

– Så utfordringen er å tilfredsstille kundenes behov for timepriser. Men den vesentlige delen av virksomheten priser vi ikke etter timer, men enten fastpris eller verdiprising.

– Er det vanskelig å få kundene med på tankegangen?

– Det er i alle fall ikke lett. Større kunder og profesjonelle kunder er det lettere å få med seg på dette, de er mer opptatt av andre ting, som hva får de ut av det, mer enn hva det koster. De er opptatt av hva verdi det gir, sier han.

Han mener at fase to av dette handler om å finne ut om man skal prise som engangsverdi eller langsiktig verdi.

– Mange byrå priser for en jobb og gir kunden alle rettighetene, uavhengig av om det er en kampanje eller noe som skal vare i ti år. Det må man finne bedre modeller på, sier han og forteller om. jobber de gjorde i 2003, som fortsatt brukes 23 år seinere.

– Men tror du bransjen har klart å endre dette om fem år?

Nødt til det

– Jeg tror vi er nødt til det. Det er åpenbart ikke bærekraftig i dag, det er jo ingenting som har år 2000-priser fortsatt. Men jeg tror man kan gjøre det, selv om man vil alltid være i press, for det er alltid noen som vil gjøre det billigere.

Og det er her frustrasjonen mot Oslo-byråene kommer inn. For Svartøien sier han lar seg overraske over at Oslo-byråene velger å prise seg lavere når de kjemper om jobber utenfor hovedstaden.

– For de har høyere timepris enn oss tradisjonelt, men når de går ut av Oslo, så priser de seg lavere. 

Han mener de absolutt burde hatt selvtillit nok til å holde prisene oppe.

– Først ødelegger de Oslo, så ødelegger de resten av landet, sier han oppgitt. 

– Timeprismodellen burde vært død allerede