MENINGER:
«Debatten om et lobbyregister handler naturligvis om transparens. Skal offentligheten få større innsikt i hvem som påvirker politiske beslutninger, og hvordan skal et eventuelt register utformes? Det er en viktig diskusjon», skriver Sosun S. Breitenbach.
Men den overser en utvikling som på lengre sikt kan vise seg å få enda større betydning
Et lobbyregister er nemlig ikke kun et spørsmål om lovgivning. Det er også et spørsmål om organisering. Finland har allerede innført et lobbyregister, og Sverige er i gang med implementeringen. EU har hatt et transparensregister i årevis, og nå undersøker vi våre muligheter. Modellene er forskjellige, men retningen er den samme: Det stilles større krav til transparens, dokumentasjon og sporbarhet.
Det handler ikke bare om hva som skal registreres. Det handler om hvordan organisasjoner organiserer sitt Public Affairs-arbeid. I mange organisasjoner er Public Affairs fortsatt tett knyttet til enkeltpersoners erfaring, relasjoner og nettverk. Det er ofte effektivt, men også sårbart. Når kunnskap ligger i e-poster, kalenderavtaler og personlige notater, blir organisasjonen avhengig av bestemte mennesker. Det er en modell som blir stadig vanskeligere å opprettholde, i takt med at kravene til transparens og dokumentasjon vokser.
Derfor er den organisatoriske oppgaven minst like interessant som den juridiske. Kunnskap skal deles, arbeidsganger skal være tydelige, og organisasjonen skal kunne dokumentere sine prosesser, ikke bare av hensyn til myndighetene, men også for å skape kontinuitet, bedre ledelsesinformasjon og en sterkere intern forankring.
Dette bør ikke ses som enda et compliance-krav.
Tvert imot kan utviklingen være med på å løse en av Public Affairs' klassiske utfordringer: å synliggjøre verdien av arbeidet. Politisk interessevaretakelse skaper sjelden resultater som kan tilskrives ett møte eller én aktivitet. Verdien oppstår over tid gjennom analyse, prioritering og relasjoner. Nettopp derfor har funksjonen ofte vært vanskelig å forklare utenfor kretsen som selv arbeider med den.
Når arbeidet blir mer systematisk, blir det samtidig lettere å dokumentere hvilke dagsordener organisasjonen arbeider med, hvor ressursene brukes, hvilke stakeholdere som er sentrale, og hvordan Public Affairs understøtter organisasjonens strategiske mål.
Det er den samme utviklingen som salg, markedsføring og HR allerede har vært gjennom. Ikke fordi de er blitt mer byråkratiske, men fordi de er blitt sentrale ledelsesdisipliner.
Public Affairs beveger seg i samme retning.
Den største konsekvensen av et norsk lobbyregister blir derfor kanskje ikke selve registreringen. Den største konsekvensen kan være at Public Affairs tar det neste skrittet i sin utvikling - fra en personbåret disiplin til en organisatorisk disiplin. Eller sagt litt enklere: fra tenåring til voksen.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
