PR-topper etter enstemmig vedtak: – Skal lobbe for at det blir en realitet

KOM24 skrev onsdag at et enstemmig Storting vil utrede et lobbyregister i Norge.

Nå kommer reaksjonene fra bransjen.

– Vi er ikke i tvil om at dette er gode nyheter. Mer åpenhet og færre gråsoner er alltid positivt, både for demokratiet, for kundene våre og for oss som bransje. Et tydelig rammeverk gir alle parter bedre spilleregler, sier Tone Vesterhus, daglig leder i Corporate Communications.

– Dette er en seier for åpenheten. Vi er glade for at Stortinget endelig lytter til bransjen, sier Jenny Nygaard, byråleder i WergelandApenes.

Hun mener et lobbyregister kan bidra til å rydde opp i hvordan bransjen oppfattes:

– Vi er allerede åpne om hvem vi representerer, og nå blir informasjonen tilgjengelig for alle. Det kan forhåpentligvis rydde bort myten om at bransjen opererer i det skjulte.

Nygaard sier de også vil bidra i det videre arbeidet:

– Vi vil bidra i høringen. Gjort riktig kan dette styrke tilliten til politikere, næringsliv og vår bransje. Åpenhet om hvem som møter hvem på Stortinget er viktig.

– Intensjonen er god

Flere peker på at vedtaket er et viktig steg – men at det avgjørende fortsatt ligger foran.

– Det er tydelig at noe beveger seg nå, og det er bra. Samtidig er det utfallet av utredningen og veien videre som avgjør om dette faktisk blir et gjennombrudd. Intensjonen er god, nå gjenstår detaljene, sier Vesterhus.

Apeland-sjef Ole Christian Apeland er inne på det samme:

– Det er bra at det blir utredet, så får vi for forhåpentligvis avsluttet en debatt som har gått i flere tiår.

Samtidig trekker flere fram ett gjennomgående forbehold:

– At det blir enkelt, praktisk og lite byråkratisk. Et register som ingen forstår blir jo ikke bra. Det må være lavterskel nok til at det faktisk skaper den åpenheten det er ment å skape, sier Vesterhus.

Dette bygger videre på det flere byråledere tidligere har sagt til KOM24: At utformingen blir avgjørende for om et lobbyregister faktisk fungerer.

Lover å lobbe for lobbyregister

Zynk-sjef Guri Størvold er blant dem som er tydeligst på behovet for et register.

– Lobbyisme er bra for demokratiet og vi trenger et lobbyregister i Norge. Vi i Zynk har i mange år argumentert for et lobbyregister fordi vi mener større åpenhet skaper mer tillit. Nå skal det utredes, og jeg har sterk tro på at det blir innført.

Hun peker på at flere andre land allerede har innført lignende ordninger.

– Det er et naturlig steg for å styrke demokrati og åpenhet. Jeg skal i alle fall lobbe for at dette blir en realitet!

Størvold understreker samtidig hvorfor påvirkningsarbeid er viktig:

– Politiske beslutninger blir bedre når næringsliv og organisasjoner får påvirke. Forslag som utarbeides av 4500 ansatte i departementene, som ikke nødvendigvis kjenner hverdagen i bedrifter eller sektorer godt, blir ikke nødvendigvis helt perfekte.

Hun beskriver hvordan Zynk jobber med dette i praksis:

– Vi hjelper våre kunder til å bli hørt og få gjennomslag. Men vi snakker ikke direkte med politikerne – det gjør kundene våre selv, fordi det er det som er mest effektivt.

Hun mener samtidig at denne typen rådgivning kan ha en utjevnende effekt:

Virksomheter uten egne myndighetskontaktmiljøer kan kjøpe seg kompetanse for å navigere i et krevende politisk landskap, noe hun mener bidrar til å utligne forskjeller mellom store og små aktører.

Samtidig er hun tydelig på ett krav:

– Det blir viktig for oss med likebehandling slik at for eksempel advokater får samme plikt til å registrere aktivitet som andre konsulenter som gjør samme jobb.

Slik kan det løses

Det er bred enighet i bransjen om behovet for mer åpenhet, men hvordan et lobbyregister konkret skal utformes, er fortsatt et åpent spørsmål.

Apeland mener ansvaret bør ligge hos politikerne:

Enstemmig ja til å utrede lobbyregister: – En historisk dag

– Jeg tenker det er representantene som bør registrere påvirkning – ikke påvirkerne. Hvis ikke, blir det ikke så interessant.

Størvold peker på Finland som et mulig forbilde. Der ble det innført et lobbyregister for to år siden – en modell hun mener Norge langt på vei kan kopiere:

– Kortversjonen er at her skal all lobbying fra bedrifter og organisasjoner, men ikke enkeltpersoner, registreres. Dette gjøres av den som er lobbyist to ganger i året. Møter og kontakt skal registreres uavhengig av hvor dette skjer, om det er på Teams, på en pub under Arendalsuka eller hos en bedrift.

Får trolig liten praktisk betydning

Flere av byråene peker på at et lobbyregister neppe vil endre arbeidshverdagen i særlig grad.

– Vi kommer til å jobbe som før. Men med et tydeligere rammeverk på plass håper vi at det også blir enklere for politikerne å ta imot innspill fra omverdenen med trygghet. Det tjener alle, sier Vesterhus.

Størvold sier det samme:

– Et lobbyregister vil ikke ha stor betydning for hvordan vi jobber. Vi har så og si aldri kontakt med politikere for å påvirke.

Apeland er også tydelig:

– Tror ikke det vil bety noe.

Rud Pedersen-sjef Kristian Hvilen er blant dem som i liten grad lar seg engasjere:

– Vi har ingen store synspunkter rundt dette og forholder oss til de lover og regler som er.

Byrålederne er positive til lobbyregister. Men én ting er de spesielt opptatt av