KI-paradoksene som holder norske selskaper tilbake

«Spørsmålet er ikke lenger om KI vil endre spillereglene, men når din organisasjon tar grep for å ikke bli utkonkurrert», heter det i en ny rapport fra TRY.

404 toppledere i Norge og Sverige har blitt spurt om hvordan de jobber med kunstig intelligens. Funnene viser en ledelse som både ser trusselen og mulighetene, men som ikke tar grep.

«Halvparten av norske toppledere er overbevist om at KI vil ha en disruptiv effekt på konkurranselandskapet de neste tre årene», heter det i rapporten. 

Likevel handler kun en brøkdel i tråd med denne innsikten.

Derfor stopper det opp

Rapporten viser at halve topplederkorpset allerede bruker KI-verktøy som ChatGPT daglig eller ukentlig.

«Endringsviljen finnes helt til toppen – men skjer ikke i organisasjonen», skriver TRY.

TRY-sjefen til regjeringen: – Innfør en KI-first-strategi

Selv blant dem som forventer at KI vil snu opp ned på konkurransesituasjonen, er det svært få som faktisk gjør noe. TRY beskriver dette som en kognitiv dissonans mellom erkjennelse og handling.

«Tsunamien kommer, men vi ligger på stranden med en Pina Colada.»

TRY identifiserer fem paradokser som forklarer hvorfor norske virksomheter står fast i startgropen:

1. Organisasjonsparadokset: 48 prosent av lederne bruker KI jevnlig selv, men bare 10 prosent klarer å forankre teknologien i organisasjonen. «Dette er ikke et spørsmål om vilje – men om evne til å skape systemisk endring.»

2. Ambisjonsparadokset: 19 prosent vil bruke KI til å kutte kostnader, men 22 prosent av dem sier budsjett er største hinder. «Vi vil spare penger, men tar oss ikke råd til å investere i det.»

3. Modenhetsparadokset: Mer enn halvparten ser allerede effekt fra KI, men bare 8 prosent har det TRY kaller «moden implementering». «Dette fjerner unnskyldningen om at ‘vi ikke er klare ennå’.»

4. Forventningsparadokset: Selv blant dem som forventer disrupsjon, mangler handling. «Når halvparten forventer omveltning, men under én tidel er forberedt, skapes et vindu for de få som faktisk handler.»

5. Hinderparadokset: De som lykkes med KI, er ikke de som har hatt færrest problemer – tvert imot. «Fraværet av hindringer bør bekymre oss mer enn tilstedeværelsen av dem.

Slik lykkes du 

Etter å ha avdekket fem store barrierer, peker TRY på én ting: Det er mulig å lykkes, men bare for dem som begynner.

«Det mest slående er ikke at så få har kommet langt, men at så mange har kommet i gang», heter det i rapporten.

MENINGER:

Derfor er jeg redd KI

TRY anbefaler en tredelt tilnærming:

Fase 1: Start enkelt. Finn tidstyvene – oppgaver som e-post, rapportskriving og datainnsamling, og automatiser dem. Målet er ikke full transformasjon, men raske resultater som skaper tro på teknologien.

Fase 2: Systematiser. Gå fra småpiloter til redesign av større arbeidsprosesser – med KI som utgangspunkt, ikke som tillegg. Her begynner den virkelige verdiskapingen.

Fase 3: Transformer. Bruk erfaringene til å utvikle helt nye forretningsmodeller, tjenester og produkter. Det er her konkurransefortrinn bygges.

TRY oppsummerer tre erkjennelser for de som faktisk lykkes:

– Du trenger ikke perfekt modenhet for å skape verdi.

– Du trenger ikke ubegrensede budsjetter – bare gode business cases.

– Du trenger ikke å vente på at alle hindringer er løst. Du må møte dem.

Rapportens konklusjon er tydelig: KI-suksess er ikke et spørsmål om bransje, størrelse eller teknologinivå. Det handler om vilje til å begynne og evne til å stå i det uperfekte.

«Selv de som sliter, får gode resultater. Så ikke vent på den perfekte strategien. Ikke vent på at konkurrentene går først. Start. I dag.»

Språkrådet advarer mot KI i kommunikasjonsarbeid