Språkrådet advarer mot KI i kommunikasjonsarbeid
Kommunikasjonsforeningens nye KI-verktøy Kladden får kritikk. Nå kommer en tydelig advarsel fra Språkrådet.
Publisert
– Det å skrive er jo en slags måte å tenke på. Og hvis en outsourcer tenkejobben, så risikerer en å gjøre seg selv mindre skjerpet og mindre kompetent, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås, til KOM24.
Kommunikasjonsforeningen lanserte nylig KI-verktøyet Kladden, som skal hjelpe medlemmer med å komme i gang med pressemeldinger, nyhetsbrev og kronikker.
Wetås kjenner ikke til verktøyet, og kommenterer utviklingen på generelt grunnlag, men med en tydelig advarsel:
– Den språklige kreativiteten, som jo er det veldig mange i kommunikasjonsbransjen faktisk selger, den skal man være på vakt for å ikke miste, sier Wetås.
– Uegnet som kreativt verktøy
Kommunikasjonsforeningen har frontet Kladden med budskap som «Ta knekken på skrivesperra med KI».
Språkrådet mener det må gjøres gode vurderinger som hinder at KI-verktøyene i verste fall svekker den faglige kjernekompetansen i bransjen.
– Skal man holde på sin faglige tyngde, må man ikke miste det viktigste verktøyet man har: evnen til å tenke, formulere og fornye språket selv, sier Wetås.
Hun peker på en grunnleggende svakhet ved språkmodellene:
– Disse språkrobotene er statistikkbaserte. De produserer ikke nytt språk for å beskrive nye fenomener. Og det gjør dem ikke så velegnet som kreative verktøy.
Wetås minner om at det krever god språkkompetanse å bruke KI-verktøy med et kritisk blikk:
– Skal du vurdere det en språkrobot har skrevet, må du ha gode språkkunnskaper selv. Det kan ikke læres gjennom KI – det må trenes opp gjennom praksis.
Språkdirektøren minner om at kommunikasjonsfolk har både et faglig og juridisk ansvar for språkkvaliteten i tekstene de produserer.
– Når man jobber med kommunikasjon, har man en plikt til å skrive både klart og korrekt. Det er ikke bare et ideal – det er et lovpålagt krav i offentlig sektor, sier hun
Hun viser til krav om å følge gjeldende normer for bokmål og nynorsk, samt formelle rettskrivings- og grammatikkregler. Å sette bort skrivearbeidet til KI kan derfor være risikabelt, mener hun.
– Det finnes både kortsiktige og langsiktige utfordringer. På kort sikt handler det om kvaliteten på tekstene. På lang sikt risikerer vi å svekke den språklige kompetansen i befolkningen.
Alle modellene leverte for dårlig
Språkrådet har nylig testet språkkvaliteten i fire KI-modeller: ChatGPT, Microsoft Copilot, den franske Le Chat med Mistral Pro, og den norskutviklede NordMistral.
– Alle produserer for mange feil i alle typer tekst, sier Wetås.
Feilene spenner fra skrivefeil og grammatikkbrudd til klønete formuleringer og engelskpåvirkede fraser som «Mitt hjerte går ut til deg».
– I tillegg til de registrerte feilene ser vi mange eksempler på flatt, dårlig språk. Tekster som kanskje er teknisk riktige, men som ikke holder mål språklig.
Det eneste lyspunktet i testen var at den norskutviklede modellen ikke presterte dårligere enn de internasjonale konkurrentene.
– Det er gledelig, men fortsatt ikke godt nok.
