Michael Sivertsen har hatt en tøff oppvekst, som de færreste har visst om. Nå har han valgt å dele sine opplevelser, i håp om at andre som trenger det kan få den hjelpen de trenger.
Privat
Over 200 000 har fått med seg Michaels historier fra en brutal barndom
Lykkønskningene har ramlet inn etter at Sivertsen åpent og ufiltrert har fortalt om sin barndom.
«Første gang jeg merket at mamma var annerledes var 25 november 1994. Selv om jeg bare var 7 år og kun en førsteklassing så har datoen, lukten, følelsene og stemningen den dagen brent seg fast i minnet mitt.»
For mange er Sivertsen og kjent som Altibox-Michael, som er blitt landskjent for sine humoristiske poster på jobb for Altibox, som denne her da en kunde klaget over at han ikke fikk til å sende nudes eller denne da en kunde skrev inn med en klage da lyset forsvant og han skulle bade barna. Svaret til Sivertsen var ikke av det helt vanlige svaret og føyer seg inn i en rekke lignende svar.
200 000 visninger på fire dager
De siste dagene har Sivertsens følgere fått lese hans svært utleverende historier fra en traumatiserende barndom med en mor og stefar som ruset seg og hvordan det var å vokse opp som et lite barn blant dette.
«Høsten 1996. Jeg er 9 år. På dette punktet visste jeg at mamma og stefar misbrukte smertestillende tabletter. Jeg begynte å få så mye kompetanse på feltet at jeg trolig kunne stilt opp i et gameshow med Tande-P i beste sendetid hvor mitt spesialfelt ville vært smertestillende tabletter, navn, kallenavn og virkning.»
Til nå har han postet fire innlegg, over 200 000 har sett innleggene til nå.
Sivertsen sier at det var det å se serien Rus med Leo Ajkic på NRK som var den utløsende faktoren for at han valgte å utlevere seg selv.
– Jeg kjente at her har jeg en historie å komme med, som kan bety noe for noen. Det var der ideen startet. Så har jeg gjennom mange år med prøving og feiling funnet ut det å være åpen og ærlig har en verdi for meg. 2+2 ble 4 og det var en enkel avgjørelse, mener han.
Alt for noen måneder siden delte han en mild versjon av det han nå skriver om, noe som ga han mye verdi.
– Er det liv laga for å slippe folk virkelig inn? Fjerne alle veggene til huset så folk ser hva som har foregått? Det har lagt i bakhodet, så kom det til frontlappen igjen etter at jeg så Rus, sier han.
« Jeg har aldri feiret bursdagen min. Det var aldri en prioritet. Enten var det mangel på penger, eller så var det mangel på form. Jeg var samtidig veldig klar over hvordan hjemmet mitt var, så tanken på å ha hele klassen hjemme hos meg gjorde vondt i magen.»
– Du er veldig utleverende i det du skriver?
– Det var noe jeg måtte tenke på. Er jeg faktisk åpen for å utlevere meg selv så personelg? Hva tenker jeg om å levere ut spesielt mamma, som jeg har levert til nå? Hva ville hun tenkt om det? Så kom jeg fram til at i bunn hos henne låg det et ønske om at unger skulle ha det bra og ingen skulle være utrygge. Om hennes feil kan bety at noen andre kan få den hjelpen de trenger eller å ta de valgene, så hadde hun sagt ja med en gang, mener han.
– Ikke så mye trolling og negativitet
Det er tre år siden moren døde og alle stefedrene som er omtalt i innleggene er også døde.
Sivertsen sier det var et bevist valg å bruke Linkedin som kanal for å publisere dette, selv om han selv er fersk på plattformen.
– Det er en raus plattform som jeg hadde inntrykk av at var en kald firmaplattform. det ligg i mediets natur at det er ikke så mye trolling og negativitet og oppgulp som ligger der, sier han.
Han sier at tanken bak er at det han nå publiserer der er så ulikt det andre som er publisert der.
– Det kan gi folk et støkk i magen om les det. Om jeg klarer å få det søkket i magen til folk, så leser de det skikkelig, og det kan føre til at de er ekstra årvåkne eller strekker ut en hånd om noen trenger det, sier han.
Sivertsen forteller at det har kommet inn enormt med reaksjoner på det han har postet så langt. Lykkønskningene har ramlet inn.
– Det viktigste er at det har kommet mye meldinger fra folk som kjenner seg igjen i historien, som gjerne har hatt en barndom som ligner, eller har opplevd andre former for omsorgssvikt og kjenner igjen følelsene. Det har vært foreldre og andre folk som er involvert i barneidretten og spør hva skal vi se etter, hva kan vi gjøre, hvordan kan vi stilla opp, hva kan vi spørre om? Det har betydd enormt mye og har gitt meg forsterket tro på at det betyr noe, sier han.
Det første innlegget, som ble skrevet på en halvtimes tid mens han satt på nattevakt har alene hatt over 100 000 visninger. De tre påfølgende innleggene har og til sammen fått omtrent like mange visninger. Det er og skrevet over 300 kommentarer og det er kommet inn 2000 reaksjoner på innleggene.
En lokalavis i Stavanger har vært i kontakt med han for å få han til å skrive en kronikk, som skal være et sammendrag av historiene, når han er ferdig å poste på Linkedin. Han sysler og om å poste på Facebook, men skal gå ekstra runder med familien sin om det.
Datteren på tolv leste det
Han sier han også har fått fine tilbakemeldinger fra familien, men det var ikke meningen at hans tolv år gamle datter skulle lese detaljene enda.
– Hun har tilgang til min Spond, der var det en på laget som anbefalte andre å gå inn og lese innleggene mine. Dermed fikk hun og varsel og gikk inn leste det uten at jeg var klar for det, forteller han.
Han sier at han allerede har snakket mye og hun vet hvordan hans oppvekst har vært.
– Men de detaljerte skildringene skulle jeg tenkt meg å styre når hun skulle lese. Men jeg fikk veldig fine tilbakemeldinger fra henne, og hun sa hun var enda stoltere av meg som pappa, sier han.
I tillegg til jobben i Altibox prøver han, sammen med en kompis, å etablere SUME Consulting. Der jobber de med alt fra markedsføring, drifte sosiale medier for små bedrifter og bygge opp nettsider og SEOs.
Sivertsen sier han måtte gå noen ekstra runder og tenke på kundene før han trykte på publiser.
– Ved å være så åpen og dele av bakgrunnen min, vil de fortsatt se på meg som en person som de vil gjøre forretning med og ha proff relasjon med? Jeg måtte gå noen runder med meg selv om det var en profil jeg ville fronte, innrømmer han.
Han varsler at det vil komme flere innlegg i dagene fremover.
– Jeg bygger flyet litt underveis i luften. Jeg vet ikke hvor jeg vil ende opp eller når det slutter, sier han.
– Jeg har ikke noen plan på hvordan det går, jeg skriver til jeg er ferdig.
«Så til alle dere som har vokst opp med en eller annen omsorgssvikt. Det er ikke deres skyld. Det er ikke deres skam å bære. Det finnes håp for oss. Trenger du hjelp? Jeg og mange med meg strekker ut hånden.»
