Diskusjonen om hjemmekontor er igjen aktuell. Reklamebyråene melder om ulik praksis for sine ansatte.
Forrige uke kom nyheten om at DNB kutter faste hjemmekontordager.
Etterpå har det kommet både positive og negative reaksjoner, og saken ble også diskutert i Dagsnytt 18 på NRK.
Mariell Gjerløw Sæternes, byråleder i Apriil Reklame, skriver i en e-post til KOM24 at de ikke har noen fast regel om et bestemt antall dager med hjemmekontor.
– Utgangspunktet vårt er at vi ønsker folk på kontoret, fordi vi mener det er viktig for samhandling, kreativitet og det sosiale miljøet. Samtidig har vi en fleksibel tilnærming, og det kan være gode grunner til å jobbe hjemmefra enkelte dager, skriver Sæternes.
Byrålederen trekker fram flere mulige grunner til at folk kan ønske å jobbe hjemmefra.
– Det kan for eksempel være behov for konsentrasjon rundt produksjonsoppgaver, eller praktiske forhold utenfor jobb som gjør hjemmekontor til en god løsning. Vi har i stor grad tillit til at den enkelte vurderer når det fungerer best, men ønsker selvsagt at folk er mest på kontoret, skriver Sæternes.
– Hvordan opplever dere ønsket om hjemmekontor i byrået?
– Vi opplever at det er et ønske om fleksibilitet, men ikke nødvendigvis et ønske om å jobbe mest mulig hjemmefra. Folk ser verdien av å være sammen fysisk, særlig i et byrå hvor mye av arbeidet handler om samarbeid, idéutvikling og kreativitet.
Kultur og tilhørighet bygges av å være sammen på arbeidsplassen, mener hun.
– Det ser også folk verdien av her hos oss. Samtidig setter de pris på muligheten til å jobbe hjemmefra når det er hensiktsmessig.
Hun trekker fram nettopp fleksibilitet som den største fordelen med hjemmekontor. Det kan gi bedre arbeidsro og konsentrasjon, og det kan gjøre det enklere å få hverdagen til å gå opp, mener Sæternes.
– Samtidig er det noen ulemper. Når man ikke er fysisk sammen, mister man noe av den spontane dialogen, de raske avklaringene og den uformelle idéutvekslingen som oppstår når folk sitter sammen. I et kreativt miljø mener vi dette har stor verdi. Derfor tror vi på en god balanse, hvor kontoret er den naturlige møteplassen, samtidig som vi har rom for fleksibilitet.
– Opplever dere at fleksibilitet og muligheten for hjemmekontor fortsatt er viktig for å tiltrekke og beholde ansatte?
– Ja, vi tror fleksibilitet er viktig. Samtidig opplever vi at det ikke bare handler om muligheten til å jobbe hjemmefra. For mange handler det vel så mye om tillit, autonomi og muligheten til å få arbeidshverdagen til å fungere på en god måte, skriver Sæternes.
– Vi ønsker å tilby en arbeidsplass hvor folk både får fleksibilitet og samtidig får være en del av et sterkt faglig, kreativt og sosialt miljø, legger hun til.
I Morgenstern er hovedregelen at alle jobber fra kontoret.
Byråleder Camilla Kim Kielland skriver til KOM24 at det har vært praksisen hele veien, med unntak av under pandemien.
– Vi har ingen planer om å endre dette. Hos oss er fysisk tilstedeværelse viktig for å samarbeide og kommunisere best mulig, både med hverandre og med kunder. Det er også viktig for trivsel, og for å bygge kultur.
Samtidig åpner byrået for hjemmekontor når ansatte har behov for det.
– Det sagt, så er det selvsagt timer eller dager hvor enkelte har behov for hjemmekontor av ulike årsaker, og da er vi fleksible på det. Men det er unntaksvis.
Kielland mener kontoret spiller en viktig rolle for kulturen i byrået.
– For Morgenstern-kulturen utvikles best når vi er sammen, rett og slett.
Helena Egeland i Bureau skriver i en melding at de ikke har noen konkrete retningslinjer for hjemmekontor, men at de baserer seg på gjensidig tillit og høy grad av fleksibilitet.
– Vi liker godt å være sammen på kontoret, og jeg opplever alle prøver å etterstrebe det. Det har mye verdi å sitte sammen, både for miljøet og effektiviteten, skriver Egeland.
