Topp­ledernes klare råd: Slik kommer du deg opp og frem

(WPP Media, Oslo): Bransjen rekrutterer godt. Problemet er hva som skjer etterpå. Når fire av bransjens kvinnelige ledere møttes til samtale fredag, var diagnosen den samme: kvinner når styrerommene, men makten venter ikke på dem der.

– Frem til et visst nivå er vi relativt like. Så stopper det på toppen, sa Lena Sarset, Business Director i OMD.

Cathrine Hagen har ledet på alle nivåer gjennom 33 år i bransjen. Som CEO i WPP Media leder hun i dag rundt 200 ansatte. Hun er ikke i tvil om hva som må til.

– Jeg tror ikke det mangler vilje, og jeg tror heller ikke det er bevisste handlinger som gjør at færre kvinner når toppen. Men man må aktivt jobbe for å prioritere kvinner fremfor menn – og det må menn få høre, sa hun.

Hagen var lenge den eneste kvinnen i sin nordiske ledergruppe.

– Man må rett og slett bestemme seg for å gå ut og finne flinke kvinner. Det handler om bevisst handling, sa hun.

Mannstungt på scenen

Panelleder Ann Jack (Managing Director, MM & D) utvidet problemstillingen utover lederrommene. Skjevheten er like synlig på podiene.

– Hvem er det som er de sterke faglige stemmene i bransjen? Det er ofte mannstungt på scenen under konferanser. Arrangørene får tips om navn de bør hyre inn – og det er ofte menn, fordi menn tar plass, sa Jack.

Marit Mæhlum, Organization and Operations Director i dentsu Norge, var kontant.

– Vi må tørre å velge bort dem vi har hørt i de samme foraene fem ganger. De samme navnene går igjen. Vi må tørre å si nei, sa hun.

Sarset pekte på strukturen som forklaring, ikke latskap.

– Mye i denne bransjen arrangeres på dugnadsbasis. Man har ikke tid til å lete, så man tar de som stiller – og de er gjerne menn. Vi som har gjort det før, må bli flinkere til å løfte fram nye navn og hjelpe dem fram, sa hun.

– I komfortsonen skjer det ingenting

På spørsmål om selvtillit er en del av forklaringen, svarte Hagen:

– Vi kvinner har lett for å tenke at alt skal være ferdig og gjennomtenkt før vi tar steget. Som ledere må vi utfordre unge talenter til å tørre å stå på en scene – begynne i det små, ta steg for steg. Ledelse er øvelse. Man må øve, øve, øve, sa hun.

Hun var åpen om at det gjelder henne selv også. Da Group M ble til WPP Media, kjente hun på en utrygghet hun ikke hadde kjent på lenge.

– Det var ikke rykk tilbake til start, men noen skritt tilbake. Jeg måtte jobbe aktivt med ting jeg trodde jeg behersket. Jeg jobber hele tiden med kommunikasjon – og får hele tiden beskjed om å kommunisere enda mer. Man blir aldri ferdig utlært, sa hun.

Birgitte Christensen, Strategisk rådgiver i Atyp, vokste opp i en bransje med få kvinnelige forbilder.

– Da bestemte jeg meg tidlig for hva jeg ville bli. Jeg har vært tydelig overfor lederne mine om ambisjonene mine – og så har man gjort jobben. Men jeg har også hatt ledere som tok meg seriøst og tok meg med, sa hun.

Alle fire delte karrierehistorier som hadde mer til felles med tilfeldigheter enn strategiske femårsplaner.

– Jeg kan gjerne konstruere en fin historie i ettertid om at hele karrieren var gjennomtenkt, men sånn var det jo ikke. Jeg har styrt etter det som har vært gøy. Det gir energi, og det har drevet meg fremover, sa Mæhlum.

Sarset beskrev seg selv som «ingen naturlig leder» som har levd halve livet utenfor komfortsonen.

– Innenfor komfortsonen skjer det ingenting. Man må lære seg å se muligheter, si ja og be om hjelp, sa hun.

Ledernes råd

Da panelet ble bedt om konkrete råd, var det ikke mangel på meninger, men heller ikke enkle svar.

Mæhlum var direkte: finn ut hva du vil, si det høyt til noen, og tør å feile.

– Du kan gå på trynet. Da reiser du deg og prøver igjen, sa hun.

Sarset hadde ett råd hun kom tilbake til: omgi deg med folk som er bedre enn deg, og se det som en mulighet fremfor en trussel.

– Hvem lykkes i bransjen? Hvem vinner de beste casene? Lær av dem, sa hun.

Christensen pekte på at bransjen byr på uvanlig mange innganger for den som ønsker å synes – om man bare bruker dem.

– Engasjer deg. Vær frivillig. Bygg nettverk. Arenaene finnes, sa hun.

Hagen var den mest nøkterne: som leder for 200 ansatte ser hun raskt hvem som ønsker å komme seg fremover – og hvem som venter på å bli oppdaget.

– Man må ha egen drive og tørre å synes. Det er ikke noe man kan gjøre for deg, sa hun.

Felles problem, felles ansvar

Til tross for at selskapene på scenen er konkurrenter, var tonen på slutten av samtalen klar: dette er en utfordring ingen løser alene.

Jack pekte på MBLs mentorprogram som en modell verdt å se nærmere på – et program som over fire kull har matchet 70 talenter med 70 mentorer på tvers av konkurrerende mediehus, der adepten alltid kobles med en mentor fra et annet selskap enn sitt eget.

– Vi er konkurrenter, men dette er en felles utfordring, sa Jack.

At viljen finnes, er det ikke tvil om. Mediebyråforeningens eget feltarbeid fra høst 2025 viser at åtte av ti i bransjen mener kjønnsbalanse i lederroller er viktig. Like mange løfter likestilling som sentralt. Sju av ti peker på etnisk mangfold, to av tre på alder.

– Kvinner fyller stoler i styret, men tar ikke makten