Dette snakket de om da de kun fikk fire minutter hver
Fire minutter på scenen var alt de fikk og alt de trengte for å levere noen av de mest direkte innleggene under Arendalsuka. Fra forsvar for kommunikasjonsfaget og psykisk helse på jobb, til folkerett i Gaza og kampen for norsk språk.
Publisert
Sist oppdatert
(Arendal): Arendalsuka er godt i gang, og blant de over 2300 arrangementene har ett nytt konsept gjort seg bemerket: Speakers' Corner – scenen for korte, kraftfulle budskap fra engasjerte mennesker, arrangert av Retriever Norge og Bohr Kommunikasjon.
– Mímir tar feil
Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, tok et oppgjør med Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som tidligere i år omtalte kommunikasjonsjobber som «bullshit».
– Våre venner i kommunikasjonsavdelingene i offentlig sektor er demokratiarbeidere. I vår verden er det milevis unna å være manipulerende eller kyniske portvoktere, sa hun.
Hun beskrev en arbeidshverdag der kommunikasjonsfolk oversetter byråkratspråk til forståelig innhold, trener ledere til å møte media, og sørger for at viktig informasjon faktisk når fram.
– Vi gjør det for at folk skal få den informasjonen og kunnskapen de trenger for å kunne ta gode valg som samfunnsborgere, ikke for å skryte av oss selv.
Von der Fehr tok også et oppgjør med myten om at kommunikasjonsavdelinger stenger dørene for pressen.
– Toppsjefers kalender er tapetsert med møter. Vi hjelper dem å sile uvesentlig fra vesentlig, og flinke journalister setter ofte pris på det.
Hun minnet om at åtte av ti nordmenn er på sosiale medier daglig, mens bare seks av ti leser redaktørstyrte medier.
– Derfor må vi være til stede på flere flater, fra nettsider og avisinnlegg til podkast.
Til slutt kom hun tilbake til Kristjánssons karakteristikk:
– Mímir tar feil. De som jobber med kommunikasjon i offentlig sektor er demokratiarbeidere.
– Finnes ikke større utfordring
Generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum, snakket om krigen i Gaza, et tema hun beskriver som fraværende under Arendalsuka.
– Av 2309 arrangementer er dette det eneste som handler om Gaza. Arendalsuka kaller seg en demokratisk møteplass for å løse dagens og morgendagens utfordringer. Jeg vet ikke om det finnes noen større utfordring akkurat nå, sa hun.
Hun beskrev et bilde hun mottok fra en operasjonsstue på Al-Azhar-sykehuset i oktober 2023. På tavlen sto: «Whoever stays til the end will tell the story. We did what we could. Remember us.»
– Jeg har tenkt på de ordene hver dag siden.
Hurum fortalte om sivilbefolkningen som lever under blokade, med sykehus som ikke lenger er beskyttet av folkeretten.
– Mennesker blør ut i sine egne hjem. Kvinner dør i fødsel. Alle har mistet noen de elsker.
Hurum pekte på at folkeretten er ment å gjelde nettopp når situasjonen er vanskelig, og at prinsippene ikke kan settes til side.
– Ikke kjenn på avmakt. Det eneste som betyr noe nå, er hva vi gjør i møte med andre menneskers lidelse. Nå er det valg, og dere har et valg.
Hun oppfordret publikum til å signere Leger Uten Grensers ferske opprop, som ber neste regjering ha beskyttelse av folkeretten som øverste prioritet.
– Når vår felles humanitet faller, faller vi alle.
– Tvang reddet livet mitt
Yrja Oftedahl, kjent for podkasten Power Ladies og som tidligere E24-profil, fortalte om en brå vending i livet.
– På topp i karrieren hadde jeg akkurat skapt det livet jeg drømte om. Men så kollapset alt, sa hun.
En hjernerystelse førte til langvarige smerter og isolasjon. Etter et år våknet hun en dag og slo hodet i veggen.
– Det viste seg å være psykose, ikke en ny hjernerystelse. De neste ti månedene levde jeg i denne psykosen.
Til tross for ressurssterke foreldre – far lege, mor journalist, var det ifølge Oftedahl umulig å få hjelp tidlig nok.
– Loven legger så stor vekt på selvbestemmelse at når du er psykotisk og tror du er frisk, får du ikke hjelp. Jeg var inn og ut av sykehuset ti ganger, uten behandling. Til slutt ble jeg tvangsinnlagt, og det reddet livet mitt.
Hun brukte erfaringen til å peke på behovet for åpenhet om mental helse i arbeidslivet.
– 30 prosent av alle sykmeldinger skyldes psykisk uhelse. Halvparten av oss vil oppleve det i løpet av livet. Vi må skape en kultur for mental helse, og det starter i ledelsen.
– Språk er infrastruktur
Språkdirektør i Språkrådet, Åse Wetås, løftet fram norsk språk som selve grunnmuren i demokratiet.
– Språket vårt er grunnleggende infrastruktur for kommunikasjon, demokrati og deltakelse. Det står til og med i ytringsfrihetsparagrafen at det offentlige har plikt til å legge til rette for et åpent offentlig ordskifte, sa Wetås.
Hun viste til Språkrådets ferske tilstandsrapport Språkstatus 2025, som slår fast at norsk skal være et samfunnsbærende språk – fullt ut mulig å bruke på alle samfunnsområder. Likevel er høyere utdanning et av områdene hun mener er «kritisk utsatt».
– De siste 25 årene har vi sett en stadig større lekkasje fra norsk til engelsk. Det gjelder ikke bare forskningsartikler for internasjonale fagfeller, men også undervisning, formidling og mye annet.
Wetås understreket at dette ikke bare er et språkpolitisk problem – det påvirker også arbeidslivet.
– Studentene sier selv at de lærer best når de får lære faget sitt på norsk. Arbeidslivet trenger folk med solid norsk fagspråk, enten de snakker med kolleger, pasienter, klienter eller elever.
Hun mener det trengs et mer systematisk arbeid for å styrke norsk fagspråk i hele utdanningssektoren, og at forskning må formidles til folk flest, ikke bare til fagmiljøer.
– Hvis vi skal ha et opplyst og demokratisk offentlig ordskifte, må forskningsresultater formidles på en tillitvekkende måte, slik at vi kan skille mellom «skitt og kanel». Vi trenger mer, ikke mindre, godt offentlig ordskifte på norsk.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
