– Få dere en jobb!
«Tullejobber» og «bullshit» sto øverst på agendaen da pressetopper og kommunikasjonsdirektører barket sammen i Arendal.
Publisert
(Arendal): – Herre jemini … dere møter jo opp her alle sammen. Få dere en jobb!
Med den spissformuleringen åpnet Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum en opphetet debatt om kommunikasjonsstillinger i staten.
Bakgrunnen er Nettavisens mye omtalte artikkelserie denne sommeren, der Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne har telt kommunikasjonsrådgivere i det offentlige. Først ut var Statens vegvesen, med 55 ansatte. Deretter fulgte tall fra NTNU og Bane NOR.
Oppslagene har trigget alt fra Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik til Rødt-profil Mímir Kristjánsson, som har kalt stillingene for «bullshit-jobber» og hevdet bransjen har et «sadomasochistisk problem» fordi den stadig inviterer ham til å debattere.
Topper tallet
På scenen i UiA-teltet forklarte Stavrum hvorfor tallene fortjente spalteplass:
– Folk vil jo stusse over et tall som 55 kommunikasjonsrådgivere. Dette handler ikke om å henge ut én yrkesgruppe, men om å se på offentlig ressursbruk generelt.
Han avviste at dekningen var urettferdig:
– Vi skrev antall og lønn, og siterte politikere. Det er ganske A4-journalistikk.
Da grep Skatteetatens kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum mikrofonen:
– Er dere klare for et nytt sjokk? Vi er 60.
– Seksti!? ropte Stavrum, til gisp og latter fra salen.
Bugge Mjærum mener kritikken ofte hviler på en karikert oppfatning av jobben:
– Vi blir sett på som et pressekontor. I virkeligheten handler det om å sette innbyggere i stand til å gjøre riktige valg og sikre fellesskapets inntekter.
Hun påpekte at bare fem av de ansatte jobber med presse. Resten driver blant annet med klarspråk, digital utvikling og målrettede kampanjer.
– Billige medieoppslag
Kommunikasjonsforeningens leder, Anne-Lise Mørch von der Fehr, la ikke skjul på at Nettavisens oppslag i sommer fikk det til å koke:
– Søren, dette må jeg svare på, tenkte jeg.
Hun skrev et tilsvar i løpet av under en time, sendte det til redaksjonen neste morgen, og ble raskt invitert til Dagsnytt 18, hvor motargumentene «rant ut», som hun selv beskrev det.
Von der Fehr understreket at hun ikke er imot kritisk journalistikk om offentlig pengebruk, men mener Nettavisen utelot å fortelle hva kommunikasjonsrådgivere faktisk leverer:
– Mange har mastergrad, lønnsnivået er helt på linje med andre stillinger i staten, og arbeidsoppgavene har utviklet seg enormt.
Hun minnet om at kritikken er en gjenganger:
– Denne debatten blusser opp år etter år, særlig når det nærmer seg valg og behovet for billige medieoppslag melder seg.
95 prosent sier «for mange»
Nettavisens egen leserundersøkelse viste at hele 95 prosent mener staten har for mange kommunikasjonsrådgivere.
– Det viser at bransjen har et problem med å forklare verdien av jobben, konstaterte ordstyrer Knut-Kristian Hauger fra Kampanje.
Førstelektor Roy Emanuelsen ved Universitetet i Agder mente at selve tittelen «rådgiver» bidrar til skepsis:
– Når folk hører «rådgiver», ser de for seg en som sitter tett på toppledelsen og gir strategiske råd. I virkeligheten jobber mange som kommunikatører – de lager innhold, driver formidling og klarspråk, eller utvikler kampanjer.
Både von der Fehr og Bugge Mjærum åpnet for at det kan være rom for kutt, akkurat som i andre bransjer.
– Vi skal vite hva vi leverer, og på hvilke mål vi leverer. Hvis noe ikke fungerer, må vi tørre å skru det ned, sa Bugge Mjærum.
Von der Fehr trakk paralleller til mediebransjen, hvor hun selv har bakgrunn:
– Vi har hatt runder med nedbemanning, men samtidig hentet inn ny kompetanse. Slik kan det være hos oss også.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
