Sjansene for å få på plass et lobbyregister i Norge har aldri vært større.
– Vi får virkelig håpe at vi ikke dribler vekk ballen nå. Nå er vi nærmere enn noen gang før, sier Zynk-sjef Guri Størvold til KOM24.
Venstres forslag om å få på plass et lobbyregister for storting og regjering er ferdig behandlet. Nå gjenstår det bare å finne ut hvordan det skal fungere i praksis.
Størvold har, i likhet med mange andre i PR-bransjen, engasjert seg i saken lenge. Hun er opptatt av at registeret må være tilgjengelig og enkelt å håndtere.
– Jeg forstår at det er en del uro rundt dette, fordi det er helt nytt i Norge. Jeg håper på en diskusjon der vi kan ha lave skuldre. Presidentskapet på Stortinget skal utrede dette, og jeg håper de vil lytte til omverden, sier Størvold.
Hun mener hovedspørsmålet er hva som skal registreres.
– Jeg mener kontakt med både stortingsrepresentanter, regjeringsapparatet og sentrale embetspersoner må registreres. Blir det bare førstnevnte, blir registeret verdiløst.
Et annet spørsmål er hva som skal registreres.
– Det blir også meningsløst dersom det bare er fysiske møter som registreres. Det bør inneholde alt, uavhengig av sted og kanal. I Finland har de derimot en grense for hvor mange ganger samme sak kontaktpunkter det må være på en sak før det må registreres, og det er noe vi også kan vurdere, sier Størvold.
Hvilke aktører som skal registreres er også et kjernespørsmål. Virksomheter som organisasjoner, bedrifter og kommunikasjonsbyråer er de mest aktuelle, men Størvold mener privatpersoner bør slippe å bli registrert.
I tillegg har det vært diskusjon rundt hvem sitt ansvar det er å registrere henvendelser. Er det den som kontakter, eller er det politikeren som blir kontaktet?
– Jeg tror ikke det er et så avgjørende spørsmål, men jeg får litt sympati med politikerne dersom de må registrere alt. Men dette finner man ut av med en god løsning, sier Størvold.
– Hva tenker du om hvor åpent det skal være. Bør man søke om innsyn i registeret, eller skal det ligge åpent?
– Det må være åpent og tilgjengelig for pressen, og da kan det like gjerne være åpent for alle.
Størvold mener man må være åpen for å utvikle lobbyregisteret over tid, og se an behovene etter hvert som de blir synlige.
– Jeg merker at mange er skeptiske blant politikerne, i noen organisasjoner og i andre virksomheter. Men dette handler om modning, og misforståelser må ryddes av veien. Dette handler ikke om at privatpersoner ikke lenger skal kunne kontakte politikere for å si hva de mener.
Leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, mener at formålet med et register er økt åpenhet om hvem som møter stortingspolitikere og sentrale byråkrater, og hva som er formålet med møtet og hvilken sak det gjelder.
– Det er viktig at et register svarer ut nettopp det. Det må være obligatorisk, men frivillig for privatpersoner. Registeret må være enkelt å bruke for de som skal rapportere inn i det, skriver Mørch von der Fehr i en e-post til KOM24.
– PR-folk, politikere og journalister har til nå virket å være veldig enig når lobbyregister diskuteres. Tror du det vil fortsette å være slik, eller vil vi se mer uenighet når dette faktisk skal implementeres?
– PR-folk og mediefolk har jobbet for dette i mange år. Venstre har jobbet for det enda lenger og først i år har de største partiene snudd og er for en utredning. Det er vi svært glade for og nå er det viktig at vi er løsningsorienterte. Skulle det dukke opp uenigheter, får vi snakke sammen og finne løsninger.
