MENINGER:
USAs krig om virkeligheten
«Propaganda-begrepet er børstet støv av, og det er ikke bare i Moskva», skriver Hilde Tunge.
Siden Russland annekterte Krim i 2014, har vi vært vitne til det mange omtaler som den store informasjonskrigen. Propaganda-begrepet er børstet støv av, og det er ikke bare i Moskva.
USAs angrep mot Iran er bare det siste eksempelet. I Venezuela er kommunisme og sosialisme ut, terror inn. Bananrepublikkene hilser fra 50-tallet, og kampen om definisjonsmakten tilspisser seg.
I 1950 hadde amerikanske Chiquita, eller United Fruits som de den gang het, et alvorlig problem. Lenge hadde de operert fritt i Guatemala, hvor de grodde flesteparten av bananene sine. Guatemala var et av de meste korrupte landene i Sør- og Mellom-Amerika, og derfor et av de enkleste landene å drive forretninger i.
Men i 1950 kom den venstrelenende demokratiske presidenten Jacobo Arbenz til makten, og han lovet reform. Han ville slå kraftig ned på United Fruits innflytelse og kontroll over massive områder i landet. Inn kom PR-mannen Edward Bernays, for å løse United Fruits problem.
Bernays var faktisk mannen som oppfant Seniorita Chiquitita og var også den som overbeviste folket om at bananer kurerer cøliaki (noe de ikke gjør). Han hadde en vanntett PR-plan for å sikre fremtidig bananproduksjon.
Det var nemlig en annen sak som opptok amerikanere på den tiden: Kampen mot kommunismen. Med dette som bakteppe bestemte Bernays seg for å fremstille den nyvalgte Jacobo Arbenz som en aktiv kommunist, og at United Fruits var landets ensomme forkjemper for frihet og demokrati.
Bernays PR-plan var enkel: Han fløy ned en rekke prominente amerikanske journalister til landet, som fikk et kontrollert innblikk i hvordan landet ble styrt av kommunister og undertrykket befolkningen. I etterkant trykket blant annet The New York Times en slående artikkel om kommunismen i landet. Disse sakene sørget Bernays for at fant veien fram til viktige politikere. Og han lyktes.
I 1954 ble det gjennomført et vellykket kupp av makten i Guatemala, støttet av CIA, etterfulgt av 40 år med borgerkrig.
Guatemala var ikke det eneste offer for amerikansk påvirkning. Uttrykket «Banana Rupublic» referer til Chiquitas uttrykkelige makt over politikk og økonomi i det 19. og 20. århundret i stater i Sør-Amerika. Og de er ikke ferdige der.
Da presidenten av Honduras, Manual Zelaya, mistet makten ved et militært kupp i 2009, var det mange som følte på et gufs fra fortiden og skjebnen nabolandet opplevde i 1954. Selv om det ikke kan bevises, har mange spekulert om Chiquita kan ha støttet kuppet. Selskapet har fremdeles er særdeles sterk tilstedeværelse i Honduras.
Mange spekulerer også i om vi ville sett en mer stabil og demokratisk region, hadde det ikke vært for innblandingene på 50-tallet. Flere stater hadde vunnet frem med mer fredelige presidenter, og i Guatemala så mange lysere tider i vente. I stedet fikk de en krig som ville komme til å telle over 200.000 drepte og 100.000 som bare «forsvant».
Senest i juni 2024 ble Chiquita Brands International dømt for å ha finansiert den paramilitære organisasjonen AUC, og at de har spilt en viktig rolle i fremveksten av paramilitære grupper i regioner med bananproduksjon i Colombia.
Interessant nok virker det ikke som propagandaen er like raffinert for Donald Trump i det han forsyner seg av Venezuelas naturlige ressurser og bomber Iran. Trump er nesten den første personen siden Djengis Khan som sier rett ut at han tar det fordi han vil ha det, uten å bruke for mye tid på å forklare årsaken.
En kan bare spekulere i hva Edward Bernays hadde tenkt om Trump i dag. Det vi vet er at Bernays mente at publikum lett lar seg overtale ved å appellere til følelser, og spesielt frykt. Taktikkene er dermed ofte «riktige», men jeg tror at selv Bernays ville sett med mistro på utførelsen.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
