Nå vil også Bergen ha byreklame – kan gi inntekter på 80 millioner i året

Som den eneste storbyen i Norge er det ikke lov med utendørsreklame på offentlig grunn i Bergen. Men det har gjennom årene vært gjort flere forsøk på å få det til.

Som i 2005 da Clear Channel ville ha enerett på reklame i byrommet i 15 år mot å finansiere noen offentlige toalett. 

Da var det nåværende seniorrådgiver i Rud Pedersen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, som var byrådsleder i Bergen og som hadde tatt initiativ til avtalen, men flertallet i Bergen bystyre sa den gangen nei.

Tom lommebok og store vyer

Ti år seinere var det JC Decaux som prøvde seg med å ha reklame på busser og Bybane og dessuten reklamefinansiere investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toalett og byromsmøbler. 

Avtalen var verdt 49 millioner kroner over sju år, men det nye politiske flertallet som tok over i fylket i 2015 sa nei til avtalen.

Det samme skjedde i 2024. Da var kassen til fylkeskommunen bunnskrapt og flere politikere tok til orde for å selge reklame på busstopp, busser, bybane, ferge og hurtigbåt. 

Men dette stopper ikke en bergensk politiker med tom lommebok og store vyer.

Derfor har byrådet i Bergen fått Bymiljøetaten til å lage et fagnotat, der man ser på både inntektspotensialet og hvilke områdebegrensninger som bør ligge til grunn.

Alternativ 1 har færrest begrensninger, og omfatter kun et reklameforbud på verdensarvstedet Bryggen. Alternativ 5 har de strengeste begrensningene, og er derfor det alternativet som vil gi lavest inntektspotensial.

Basert på informasjon innhentet fra de andre storbykommunene, og markedsdialogen med leverandørene, har Bymiljøetaten bedt leverandørene om et estimat for inntektspotensial for 1000 reklameflater. Dette vil i praksis innebære en utplassering på 500 lokasjoner, med tosidige reklameskjermer. Flatene vil da være fordelt i alle bydeler, men med høyest tetthet i Bergenhus, som er bydelen med størst kommersiell verdi.

– Det legger jeg stein dødt

Et overslag på estimert bruttoinntekt, laget av JCDecaux og Clear Channel viser at man kan få inntekter på mellom 30 og 80 millioner kroner, avhengig av hvor strenge regler man innfører. 

Hvor mye kommunen sitter igjen med, er avhengig av om det er kommunen eller leverandøren som har ansvar for investeringene i infrastrukturen.

– Det jeg allerede kan slå fast, er at jeg ikke kommer til å gå inn for reklame på steder som Bryggen, Torgallmenningen eller byens parker. Det legger jeg stein dødt allerede, har byråd for byutvikling, Eivind Nævdal-Bolstad (H), allerede sagt til Bergens Tidende, som omtalte rapporten først. 

Politikere fra både Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Bergenslisten har uttalt seg negativt til mer reklame. 

– Å fylle resten av byen med reklame for småpenger, er fullstendig meningsløst, sier gruppeleder Thor Haakon Bakke i MDG, til avisen.

Kanskje ikke overraskende, men både Bauer Media Outdoor og JCDecaux mener på sin side at det er en god idé at Bergen innfører dette.

– Erfaringene viser at reklame i det offentlige rom ikke bare fungerer som finansieringskilde, men også som en plattform for samfunnsengasjement, skriver Bauer Media Outdoor i en e-post fra kommunikasjonssjef Cecilie Foss, hvor vi blir bedt om å sitere Dennis Højland Nyegaard, CEO for Bauer Media Outdoor Norge. 

De skriver også at det er helt naturlig og ønskelig at det settes grenser og krav, både til plassering og innhold. 

– Men det er samtidig viktig at rammene ikke blir så stramme at de fjerner bærekraften i modellen, skriver de.

Bryggen skal ikke pepres med reklame

Også hos konkurrenten JCDecaux er det en frykt for at det i sin ytterste konsekvens kan bli for tynt med reklame, både med hensyn på antall og distribusjon i kommunen. Men de er klare på at det er flere områder der det ikke skal være reklame.

– Det er selvsagt ikke meningen at Bryggen skal pepres med reklame, sannsynligvis skal det ikke være reklame der i det hele tatt. Bymiljøetaten i kommunen har laget et fagnotat i saken der de har illustrert parken ved Lille Lungegårdsvannet utstyrt med en rekke reklameinstallasjoner. Dette blir tullete og en litt uheldig tilnærming til saken, skriver administrerende direktør Gisle Holst Roness i JCDecaux, til KOM24.

Han mener at gjennom innføring av reklamefinansierte bymøbler kan kommunen ta et helhetlig grep og sørge for at reklamen kun utplasseres der det er fornuftig og lovlig.

Han håper likevel at kommunen forholder seg til nasjonale regelverk og ikke innfører et eget for Bergen.

Når det kommer til skepsisen blant Bergens befolkning mot utendørs reklame, ser han på det som helt naturlig.

– Bergen er en fantastisk flott by, og det er ikke rart mange er skeptiske til om utendørsreklamen nå skal dominere byen. Vi tror imidlertid denne frykten er ubegrunnet og at det er mulig å få på plass løsninger som på en god måte kan innordne seg omgivelsene i byen, skriver han.

– Tenk nytt!

Hågen Pettersen i Atyp sier at det åpenbart vil vært attraktivt for annonsører med flere reklamemuligheter i landets nest største by. 

– Samtidig finner jeg det naturlig at Bergen er restriktive når det gjelder utendørsplasseringer – særlig med tanke på at deler av byen er på Unesco sin verdensarvliste, skriver han i en e-post til KOM24.

Han foreslår at byen tar eierskap til en del av visningene, for han mener dette ikke er en diskusjon om reklame, men en diskusjon om hvordan byen oppleves.

– Men hvis byrådet tenker nytt – på bergensk vis – kan de få til noe som speiler byen, ikke bare annonsen. Noe som både folk og annonsører kan se verdien i, om det gjøres på riktig måte.

Saken skal opp til politisk behandling seinere i år. 

Skulle ha gått til… bymiljøetaten? JCDecaux i bråk etter reklamestunt