Etter måneder med venting vil byrådet nå utrede om Oslo skal forby fossilreklame på kommunale flater. Men en eventuell beslutning skyves til arbeidet med Klimabudsjettet for 2028.
Tidligere denne uken viste KOM24 at Oslo-partiene står steilt mot hverandre i spørsmålet om fossilreklame-forbud.
Nå er den forsinkede vurderingen fra byråd Marit Kristine Vea (V) klar.
– Klimaendringene er vår tids største utfordring, og jeg er interessert i alle forslag som kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Jeg vil derfor først takke forslagsstiller for initiativet, skriver Vea i uttalelsen.
Uttalelsen gjelder både MDGs private forslag og innbyggerforslaget om å stanse reklame for blant annet flyreiser, cruise, fossilbiler og oljeselskaper på kommunale flater.
– Vi eksponeres for reklame mer eller mindre hele tiden, både på digitale og fysiske flater. Formålet med reklame er å stimulere til forbruk, og en del av reklamen er for produkter og tjenester som gir økte klimagassutslipp. En kan dermed anta at et fossilt reklameforbud i Oslo vil kunne gi lavere forbruk av nettopp disse produktene og tjenestene, og dermed bidra til lavere utslipp, skriver Vea videre.
Vea foreslår ikke et umiddelbart forbud.
I stedet skal Klimaetaten, sammen med blant andre Sporveien, utrede om fossilreklame kan være et egnet klimatiltak i Oslo som del av grunnlagsarbeidet til Klimabudsjettet for 2028.
Utredningen skal blant annet se på om et forbud er hensiktsmessig, hvilke reklameflater Oslo kommune faktisk kan regulere og hvilke konsekvenser et lokalt eller nasjonalt forbud kan få.
Klimaetaten vurderer fossilreklame-forbud som et relevant tiltak å utrede, men understreker at det neppe vil gi raske og målbare utslippskutt alene.
Et mulig forbud kan likevel bidra til normendring og redusert etterspørsel over tid, ifølge etaten.
Vea viser til at Stockholm, Amsterdam og Firenze allerede har innført lignende reguleringer.
Hun peker også på at Oslo bystyre har vedtatt at byen skal gå foran i utviklingen og utprøvingen av nye klimavirkemidler.
Samtidig er flere sentrale spørsmål fortsatt uavklart.
Klimaetaten peker blant annet på uavklart juridisk handlingsrom, reklameinntekter, hvilke flater kommunen eier eller disponerer og hvor stor effekt et lokalt forbud kan få dersom annonsører fortsatt kan bruke private og digitale flater.
