Rita Tvede Bartolomei skriver om hvordan språkmodeller påvirker kommunikasjon og kreativitet.

MENINGER:

Vi mister språklig og kommunikativ selvtillit

«Hva skjer med oss når vi parkerer egne kognitive evner, og bruker LLM-er til å kommunisere, formulere og regelrett ‘tenke’ FOR oss?», spør Rita Tvede Bartolomei i dette innlegget. 

Publisert

Hvorfor er jeg så engasjert i hvordan vi (mis)bruker store språkmodeller til å kommunisere?

Er det fordi jeg jobber med artikkelproduksjon, tekstvask og gir råd om kommunikasjon?

Og derfor har en jobb som mange (utrolig nok) mener er truet av store språkmodeller (large language models/LLMs)?

Nei. Fordi ingen erfarne teksthåndverkere bør føle seg truet av en teknologi som ikke kan skape originalt, menneskelig innhold. 

De som føler seg truet, har bare latt seg forlede av skremselspropagandaen til dem som ikke verdsetter godt språk, ekte kommunikasjon og menneskelig kreativitet.

Menneskene som har stor nytte av at vi alle blir mer usikre på egne evner.

I tillegg har det alltid vært flust av bedriftsledere som verken setter pris på, forstår eller vil betale for profesjonell kommunikasjon. Derfor er ikke alle bedrifter potensielle kunder. Heldigvis.

Store språkmodeller som ChatGPT og Copilot, er i verste fall fullstendig upålitelige til bred research og faktasjekking. I beste fall skaper de flatt og uoriginalt innhold, basert på en fysisk virkelighet de naturlig nok ikke kan forstå. 

Men vi blir lurt til å tro og føle, at svarene faktisk er intelligente. Fordi de har en tilsynelatende ryddig oppbygning, og er forbløffende overbevisende.

Årsaken til at jeg engasjerer meg, er at jeg allerede nå ser hvordan store språkmodeller gjør oss en bjørnetjeneste (når en tjeneste gjør mer skade enn nytte).

Hva skjer med oss når vi parkerer egne kognitive evner, og bruker LLMer til å kommunisere, formulere og regelrett «tenke» FOR oss?

Vi mister språklig og kommunikativ selvtillit.

Vi mister kunnskap vi allerede hadde.

Vi tilegner oss ikke like mye ny kunnskap.

Vi blir intellektuelt dovnere og mer apatiske.

Vi begynner å bruke mindre kritisk sans, og våre analytiske evner blir svakere.

Vi blir mindre kreative, og faktisk mindre produktive.

Store språkmodeller er rett og slett KI-teknologiens svar på «Keiserens nye klær». Akkurat dette gamle eventyret av danske H.C Andersen, treffer så godt i 2026. Selv om eventyret er fra 1837.

———————————————-

Innlegget ble først publisert Rita Tvede Bartolomeis LinkedIn-profil og er republisert etter avtale.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS