Unge profesjonelle i dress står foran en lys kontorvegg.
Jakob Bjørnøy, Rud Pedersen

MENINGER:

Er dette øyeblikket da KI snek seg inn i statsministerens nyttårstale?

«Politisk kommunikasjon har alltid vært språklig ensformig. ChatGPT har likevel skapt et splitter nytt tillitsproblem for politikerne. », skriver Jakob Bjørnøy i dette innlegget.

Publisert

Tidens melodi er komponert av ChatGPT.

Politikkens språk kunne ei forskånes, vi skjønte jo det.

Likevel er resultatet noe problematisk.

Budsjetthøsten ga oss en skuffet stortingsrepresentant i harnisk over et budsjettkutt han mente «ikke bare er et budsjettgrep – det er et utrykk for forakt.»

Førjulstiden ga oss en blåskjortet nestleder med håp om at «alle får seg et lite pusterom i desember til å gjøre noe hyggelig – om det er å bake, tenne lys eller bare nyte en kopp kaffe i ro og fred.»

Problemet er selvsagt ikke at politikere bruker ChatGPT. KI er jo en gave til både politikerne og rådgiverne deres som nå bruker langt mindre tid på å kokkelere politikkens mange hverdagsretter. Problemet er slapp bruk og dårlig prompting. Resultatet er tekster hvor ChatGPTs små språklige yndlinger ligger strødd rundt i teksten.

En litt for glatt tankestrek. En negasjon av typen «X er ikke bare Y» eller «X handler om mer enn bare Y.» En haltende metafor som «den stille tilliten mellom folk».

Det kan bli dødsstøtet for tilliten til en tekst.

Samtidig er det et blindspor å kritisere politikere for å formulere seg likt eller be andre skrive for dem. Politikken har til alle tider både vært språklig ensformig og formulert av rådgivere. De samme vendingene, metaforene og språklige syntaksene har gått på rundgang lenge.

Før morgenkaffen har en profilert politiker gått ut mot én, slaktet en annen, kalt en tredje inn på teppet og rast litt mot en fjerde. De har sett spøkelser på høylys dag og kastet stein i glasshus. De har strukket ut en hånd og satt en dør på gløtt.

Mann i dress holder TV-tale med juletre bak og NRK-logo på skjermen
Fra statsminister Jonas Gahr Støres nyttårstale.

Vi aksepterer at politikerne våre formulerer seg med samme språklige slektskap. Det er først når vi merker stemmen til en maskin at vi stiller langt mer kritiske spørsmål.

Det gjelder selvsagt ikke bare politikerne. Når sjefen proklamerer for julebordet at «dette er mer enn en arbeidsplass, det er et fellesskap» er det noe som lugger. Og for en næringslivsleder i en tillitskrise, kan en KI-formulering på et allmøte være et unødvendig tillitsbrudd.

Det gjelder selvsagt også statsministeren.Da statsministeren, midt i en velkomponert nyttårstale, erklærte at «tryggheten vår handler om mer enn fly og fregatter» merket jeg en umiddelbar skepsis.

Hvem er det som snakker? Er det KI?

Mener statsministeren dette selv?

Spørsmålet ble ikke hengende så veldig lenge.

Når en arbeiderpartileder står i et regjeringskvartal bygget på ruinene av landets felles traume, og sier at trygghet vår bæres av folka som bor her, er svaret innlysende. Talen har fått rettmessig skryt som en av de beste på lang tid. Ingen språkmodell kunne skrevet den.

Men likevel, når ChatGPTs språksyntaks dukker opp, stiller jeg spørsmål ved hele talen i et øyeblikk. Det er en ny problemstilling.

Det stiller for det første skarpere kvalitetskrav til oss som arbeider med tekst profesjonelt.

Men det stiller også helt nye tillittsspørsmål til våre politikere: Hvilke språk er ditt? Hvis du selv skulle formulert dette, hva ville du sagt? Og viktigst av alt: Mener du egentlig dette selv?

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS