Hvis journalister ikke får navnet riktig, hva annet misforstås?
Hvis journalister ikke får navnet riktig, hva annet misforstås?

MENINGER:

Sju tips om hvordan du kan jobbe med fakta

«Navnet ditt er for viktig til ikke å skrives riktig.», skriver Sigmund Clementz.

Publisert

Den vanligste feilstavingen journalister gjør av navnet mitt er Sigurd Kleven. Til daglig heter jeg Sigmund Clementz, og har jobbet i mange år som pressetalsperson i If.

Jeg er for øvrig ganske sikker på at ikke samtlige av disse Kleven-intervjuene har skjedd etter tannlegebesøk med sterk bedøvelse.

Guinness-rekord i feil

Personlig rekord er tre ulike stavemåter av navnet mitt i én og samme nettartikkel.

Jeg bør vel egentlig ikke klage. En foreleser fra studietiden, Erik W. Koritzinsky, samlet i sin tid på dokumenterbare feilskrivinger av slektsnavnet her i Norge.

Samlingen endte som norsk rekord i Guinness rekordbok med 1243 feilstavinger. Blant juvelene er Kåre Finski, Kosesinski og Havitynitsky, sistnevnte på en regning fra Bærum Septik.

Spiller det egentlig noen rolle om en journalist feilskriver navnet ditt, navnet til konserndirektøren du hjelper i kontakt med mediene eller navnet til kvinnen du har jobbet med i ukevis for å stille opp som case? Er det virkelig så farlig?

Som 14-åring begynte jeg i lokalavis med å lage «Fire på gata»-intervjuer. Første leksjon jeg fikk av redaktøren var at navn skal skrives riktig. Hvis ikke dét blir korrekt, hvordan kan leseren ellers stole på resten som står i teksten? En viktig journalistisk lærdom.

Det gjorde at jeg alltid spurte om igjen om det var «Nils» eller «Niels», «Erik» eller «Eric». Fornavn og etternavn kan staves på de utroligste måter!

Til slutt en kilo pepper?

Å få fakta riktig er viktig. I kontakt med mediene kan det av og til by på utfordringer, særlig hvis fagfeltet du jobber med som kommunikatør er komplisert og krever dybdekunnskap.

De færreste journalister har tilleggsutdanning som leger, ingeniører eller aktuarer. Imidlertid er de fleste over snittet gode til å sette seg inn i nye ting, få et raskt overblikk og belyse saker fra flere sider gjennom ulike kilder.

Journalisten vil alltid gjøre egne valg av hvilke fakta og elementer som inngår i saken gjennom vinkling og spissing. Du, på din side, bør legge til rette for at fakta blir riktige. Dobbeltpeprede pepperkaker smaker som kjent ikke godt.

Sjekk alltid:

Her er sju tips om hvordan du kan jobbe med fakta fra meg, etter å ha jobbet som journalist i mediene i 20 år, og deretter svart på spørsmål fra hundrevis av journalister om alt fra ekstremvær og brannforebygging til trafikksikkerhet og komplisert juss i skadesaker:

  • Du skjønner raskt om journalisten evner å forstå temaet eller ikke. Smarte oppfølgingsspørsmål der og da er et godt tegn! Husk at kritiske spørsmål også kan være gode.
  • Hvis du forstår at journalisten er helt blank på området dere skal snakke om, kan det være greit å spørre om det er ok om du raskt bare kan fortelle litt om feltet innledningsvis for å gi et overblikk.
  • Noen fagfelter er såpass sjelden i mediene at det kan være vanskelig for journalister som stupdykker inn i det på en kveldsvakt å finne gode kilder. Å gi tips om andre eksperter, hjelper både deg, journalisten og leseren/seeren/lytteren.
  • En del journalister oppsummerer helt i slutten av intervjuet hvordan de har forstått det, særlig hvis de selv skjønner at temaet er komplisert. Litt som muntlig eksamen, egentlig. Her er det mulig å oppklare misforståelser. Du kan også ta initiativ til en slik oppsummering selv på en høflig og hyggelig måte.
  • Praksis med sitatsjekk varierer mellom både redaksjoner og journalister. Som oftest ber jeg ikke om sitatsjekk hvis jeg føler meg sikker på at journalisten har forstått temaet og det ikke er kritiske detaljer som for eksempel kan gå ut over liv og helse. Detaljer innen brannvern kan bety forskjellen mellom liv og død. Enkelte ganger velger journalisten å sende over hele saken til gjennomlesing, særlig hvis området er veldig teknisk. Da er det viktig for deg å holde tungen rett i munnen: Du kan bare rette feilsitater og faktafeil. Du er ingen redaktør.
  • Hvis du jobber mye mot mediene, enten som talsperson selv eller hjelper andre, vil du og journalister du stadig er i kontakt med opprette et profesjonelt, gjensidig tillitsforhold. Det vil gjøre kommunikasjonen lettere begge veier, og du vet hvilken kunnskap journalisten har om feltet.
  • Oppdager du faktafeil, si ifra til redaksjonen raskt. Feil sprer seg fort, enten ved at andre medier eller NTB plukker opp saken. Eller at du får en rufsete langhaleeffekt ved at journalister som siden søker på Google gjentar feilene i nye mediesaker, noen ganger år etterpå.

Ha en fin og feilfri dag!
Hilsen Sigurd Kleven, Sigmund Clemens eller Sigmund Klementsen.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS