NHO og Forbrukerrådet om mulig KI-merking: – Skjønner bekymringen

Både influenser Henrik Oven og innovasjonsbyrået Comte Bureau har etterlyst lover og regler for merking av innhold som er laget med kunstig intelligens.

KI-verktøy brukes i økende grad i både reklame og annet innhold, men akkurat nå finnes det ingen regulering som sier at det må merkes.

– Det er ikke problemfritt at det ikke finnes noen regler. Det er viktig at man har regler for merking av KI-kommunikasjon og KI-reklame. Vi trenger tydelige og praktiske regler for merking for å sikre åpenhet og hindre villedende inntrykk, sier Nina Kraugerud Ertzaas til KOM24.

Hun er områdedirektør for kommunikasjon og myndighetskontakt i NHO, og viser til KI-forordningen som EU har vedtatt.

– Norske myndigheter har sagt at de vil innføre en egen KI-lov. Det er både riktig og nødvendig at konkrete merkekrav kommer på plass, slik at både forbrukere og seriøse aktører vet hvilke spilleregler som gjelder.

Vil ha KI-merking på plass: – Vi blir lurt hele tiden

– Må være enkel

Hvordan merkingen skal være i praksis, er et spørsmål som ingen har svaret på foreløpig.

– Når KI gjør det vanskeligere å skille mellom ekte og KI-generert innhold, blir tydelig merking viktig for alle målgrupper. Merking må være enkel, gjenkjennelig og fungere på tvers av plattformer, slik at folk faktisk forstår hva de ser, sier Ertzaas.

På nåværende tidspunkt har aktører som bruker retusjert reklame vært nødt til å merke. I et intervju med KOM24 sier trioen bak KI-merket til Comte Bureau at de tror retusjert-merket vil miste sin betydning når KI blir mer og mer brukt.

– Jeg skjønner bekymringen, men tror det likevel er viktig å holde fast ved retusjert-merket, særlig i sosiale medier hvor mange unge bruker mye tid på å se hva andre gjør og hvordan de ser ut.

– Når det blir stadig enklere å endre kropp og utseende, både med vanlig retusj og KI, er det behov for tydelig merking. Retusjert-merket sier helt konkret når kropp eller fasong er endret. Et generelt KI-merke sier ikke nødvendigvis noe spesifikt om dette, sier Ertzaas til den påstanden.

Hun tror ikke at et KI-merke vil gjøre den nye teknologien mindre attraktiv for norske næringsaktører.

– Nei, ikke på noen måte. KI gir næringslivet store muligheter som raskere og rimeligere produksjon av innhold, bedre kundedialog og service, mer treffsikker analyse, mer effektiv intern drift og raskere produktutvikling.

– I praksis kan et merke også bli et konkurransefortrinn. Åpenhet kan styrke tillit og redusere risikoen for at publikum opplever seg lurt i etterkant.

Mener KI-merking bør tas på alvor før det blir for sent

Mener regelverk må på plass

Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, mener det både er nyttig og nødvending i mange sammenhenger at forbrukere vet om de får presentert innhold er laget med hjelp av kunstig intelligens.

– Dette gjelder ikke minst reklame, hvor dette bør merkes tydelig, sier Myrstad.

Han er samtidig klar på at de mener det må komme på plass regulering, og at bransjens egne ordninger ikke vil være tilstrekkelige.

På spørsmål om retusjert-merket mister sin betydning, sier Myrstad følgende:

– Det er problematisk hvis kunstig intelligens brukes for å omgå retusjertmerket. Vi mener merket skal ha færrest mulig unntak. Retusjertmerket evalueres i disse dager og vi håper utfordringene med KI fanges opp i evalueringen.

Myrstad oppgir at de ikke får mange henvendelser om dette temaet. I forkant av intervjuet sier også Forbrukerrådet at de ikke mener så mye om det enda.

– Utviklingen går fort. Står vi i fare for å bli hengende etter dersom det ikke kommer merking på plass, etter deres syn? 

– Manglende merking av KI-innhold er bare én av flere utfordringer. For å beskytte forbrukerne trengs en tydelig føre-var-tilnærming i både offentlig og privat sektor. Vi er også bekymret for at EUs forenklingsagenda kan svekke KI-regelverket og forbrukernes rettigheter.