Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, Kunnskapsdepartementet, vil at norske forskere skal begynne å kommunisere mer.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, Kunnskapsdepartementet, vil at norske forskere skal begynne å kommunisere mer.

Forskningskommunikasjonsdagene:

Regjeringen krever at forskerne kommuniserer mer

– Tillitvekkende forskningskommunikasjon må på dagsordenen.

Publisert Sist oppdatert

(Oslo/Frekhaug) – Det kan være mye god forskningsformidling i sensasjonsjournalistikk. Men det som betyr noe er det som går i dialog med samfunnet om de viktige spørsmålene. Men da trenger man trening og opplæring. Vi trenger at forskere samarbeider tettere med samfunnet rundt seg. Da er det viktig at de får den treningen og opplæringen de trenger for å få det til.

Det sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet.

Vil ha mer synlige forskere

Han var onsdag på Forskningskommunikasjonsdagene som blir arrangert i Oslo denne uken.

Hoel var der for å snakke om regjeringens satsing på forskningskommunikasjon.

– Tillitvekkende forskningskommunikasjon må på dagsordenen, sa han fra scenen.

Flere hundre forskningskommunikatører er samlet i Universitetet i Oslos aula

Hoel var tydelig i sin tale om hva regjeringen vil ha:

– Vi formidler en klar og tydelig forventning om at vi vil ha forskere som er mer synlig og at formidlinga skal foregå på norsk, sa han.

Han pekte på at norske utdanningsinstitusjoner har tre knagger de jobber etter. Det er forskning, undervisning og formidling.

– Men den siste delen det er blitt lagt lite fokus på, mener han.

Hoel er selv professor og språkforsker, når han ikke er statssekretær.

Han drog fram formidlingen til Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og en rekke forskere under pandemien og berømmet deres kommunikasjon.

– Den formidlingen har vært forbilledlig og tydelig, men man har ikke lagt skjul på usikkerhet. Man har tatt utgangspunkt i at vanlige folk ikke er så dumme, selv om ikke alle vant med stammespråket. Og man har ikke underslått at det har vært uenighet blant forskere og det har kommet klart fram hva som er faglig og hva som er politiske beslutninger, peker han på.

Det mener han har ført noe opplagt positivt med seg:

– Jeg er sikker på at denne formidlingsprestasjonen er en god grunn til at folk har høy tillit til myndighetene, sier han.

Men Hoel mener det er flere utviklingstrekk som bekymrer, blant annet at mer forskning blir møtt med skepsis, i noen tilfeller trusler og at det er et generelt internasjonalt problem at forskningsfunn ikke er kvalitetssikret godt nok.

– Viktig og vanskelig

Derfor sier han at en av de viktigste oppgavene i Kunnskapsdepartementet er en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Der skal de jobbe for at tilliten til at kvalitetssikringen av forskningen er god.

– Den skal sørge for at resultatene av forskning er åpent tilgjengelig for alle og at det er på norsk, så alle kan ta det i bruk, sier han.

Hoel understreker viktigheten av å være transparent og tillitvekkende.

– Forskningskommunikasjon er viktig og vanskelig, understreker han og mener at det er viktig at forskere må være i dialog med samfunnet rundt seg.

Da må forskerne trenes for å formidle godt.

Hoel sier at det må være akseptert og ønskelig at en er ute i offentligheten av og til, som forsker.

– Det koker ned til at en må ta seg den tiden. Det er et prioriteringsspørsmål, sier han.

Han sier og at det er et lederansvar på norske utdanningsinstitusjoner.

– Der det sjelden og aldri blir snakket om betydningen av å gå i dialog med samfunnet om forskningsresultat, blir det heller ikke gjort særlig mye av det, påpeker han.

Powered by Labrador CMS