Overveldende mannsdominans i byråstyrene:
– Det står ganske dårlig til
Flere byråer risikerer å ende opp med «tantestyrer», advarer forsker. For selv om kravet om kjønnsbalanse gjelder, er det ikke sikkert endringen blir på annet enn papiret.
Publisert
Denne uken kunne KOM24 fortelle at 71 av 106 styremedlemmer i landets største reklame- og PR-byråer er menn. I 15 av byråene sitter det enten ingen kvinner, eller bare én.
– Jeg er ikke veldig overrasket, sier Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Forventer bedre balanse
Teigen utga i 2003 boken Kvotering og kontrovers om kjønnskvotering.
Hun viser til at selskaper som i flere år har vært omfattet av lovkrav om kjønnsbalanse, har hatt over 40 prosent kvinner i styrene siden ordningen ble fullt innført i 2008.
Selskaper uten slike krav har derimot ligget langt lavere – gjerne rundt 20 prosent kvinner.
– På en måte synes jeg det står ganske dårlig til. Det burde være en rimelig forventning at det er en jevnere representasjon av kvinner og menn, sier Teigen.
Hun peker på at kommunikasjonsbransjen, der mange kvinner både utdanner seg og jobber, burde hatt en langt bedre balanse.
– Det har vært en stor utvikling på utdanningsområdet i denne bransjen. Da skulle man kunne forvente noe som ligner mer på 50–50, sier hun.
På spørsmål om hva bedrifter mister når styrene mangler reell kjønnsbalanse, svarer Teigen at det ikke bare handler om rettferdighet, men også om perspektiv.
– Kvinner og menn har ulike erfaringer og interesseområder. Når bare ett kjønn sitter rundt bordet, får man et snevrere blikk på hva som oppleves som viktige problemstillinger og utfordringer, sier hun.
Tantestyrer?
Flere av PR- og reklamebyråene er allerede omfattet av kravet om 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Resten følger etter i 2026.
– Det er mange muligheter til å gå utenom, hvis man vil det. Og det er ikke sikkert at det blir de store endringene i praksis, selv om man formelt oppfyller kravene,
Det sier professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI som i en årrekke har forsket på kvinner i styrer og den sosiale dynamikken på styrerommet.
Nå advarer han mot å tro at nye regler automatisk vil forandre hvordan styrerommene fungerer.
– Utfordringen er ikke bare å fylle kravene. Det handler om å faktisk bruke styret som et aktivt organ. Det er stor forskjell på et styre som bare eksisterer på papiret, og et styre som faktisk bidrar til utvikling, sier Huse.
Ifølge han er mange av byråene små, eierstyrte og preget av nære relasjoner i toppen.
– Dette er ikke store selskaper med profesjonelle styrer. Mange er startet av gründere som fortsatt styrer selv. De vil ha fleksible styrer med folk de kjenner og stoler på. Da er det ikke gitt at kjønnsbalanse står øverst på prioriteringslista, sier han.
Han mener styresammensetningen ofte følger kjente mønstre.
– Mange henter styremedlemmer fra sitt eget nettverk – og det ligner ofte på dem selv. Det betyr ikke at de bevisst velger bort kvinner, men at de ikke vet hvor de skal lete utenfor kretsen de allerede kjenner.
Huse har tidligere advart mot det han kaller «tantestyrer» – et begrep han introduserte i boken Styret – tante, barbar eller klan? fra 2007.
Begrepet viser til styrer som i hovedsak er satt sammen av tilfeldige venner og bekjente for å oppfylle formelle krav til kjønnsrepresentasjon.
– Da får man et styre som innfrir kravene på papiret, men som ikke har reell funksjon eller innflytelse. Da har man i realiteten ikke oppnådd noe.