– Vi har litt andre erfaringer på grunn av bakgrunnen vår. Det er flere av oss som har følt på kroppen det å føle seg utenfor. Vi ser på kommunikasjonsoppgaver på annen måte enn tradisjonelle byrå som ikke har operative egen erfaring, mener Singh.

Vidar begynte i kommunikasjonsbransjen som 19-åring: – Det største problemet var ikke å være to-kulturell, men å ikke være fra Oslo vest

Mye har skjedd på 20 år. Nå har Vidar Singh startet byrå for de som føler seg litt utenfor.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Flere av oss har følt på kroppen å føle seg utenfor. Vi ser på kommunikasjonsoppgaver på annen måte enn byråer uten erfaringsbasert innsikt og forståelse, sier Vidar Singh til KOM24.

Han har nylig startet opp kommunikasjonsbyrået Vi er OSS, et byrå med fokus på mangfold og inkludering. Som en med foreldre fra India har Vidar Singh selv kjent på utenforskap, selv om det hadde lite med hudfarge eller etternavn å gjøre.

– Jeg følte meg aleine til tider

Han hadde hele tiden en plan om å få seg en fot i kommunikasjonsbransjen, til tross for farens ønske om at han skulle bli lege eller ingeniør. Derfor utdannet han seg til typograf på midten av 1990-tallet.

Han begynte karrieren i TWBA, men har senere vært innom Dinamo, Bates, Schjærven og Geelmuyden Kiese.

En fellesnevner står igjen.

– Det største problemet var ikke å være to-kulturell, men å ikke være fra Oslo vest. Om du var østfolding eller hadde indiske aner, så var du en outsider, sier han.

Han sier det er enda enklere å føle på det når man er to-kulturell.

– Jeg følte meg alene til tider, innrømmer han.

Han mener bransjen kan framstå som skummel og ekskluderende for folk med minoritetsbakgrunn.

– Alle bransjer som krever en viss grad av selvstendighet og resultat, krever høy grad av selvtillit og at man er komfortabel. Det er noe en del fra innvandrerbefolkningen kan føle på når man tar valg, sier han.

Det har ikke vært en problemstilling for Singh, som sier han alltid har vært en bransjenerd.

– Lite utvikling siden 50-tallet

Han forteller om da han begynte i Dinamo, som bestod av 95 prosent bærumsfolk. Singh sier han da følte seg utenfor på flere nivåer, samtidig var det et varmt og inkluderende miljø, som langt på vei veide opp for mye.

– Men man rekrutterte nesten ingen med minoritetsbakgrnn. Det gjorde heller ikke skolene, og det tok lang tid før det kom folk med sterke stemmer og litt annen innfallsvinkel når det kommer til kommunikasjon, sier han.

Og det fører Singh over på en annen ting som han tenker over med bransjen. Han synes det har vært for lite faglig utvikling i bransjen siden 1950-tallet.

– Det er en reaktiv bransje på flere områder. Teknikkene man bruker er de samme som i den kreative revolusjonen på 1950-60-tallet som snudde opp ned på ting. Det satte en standard som har vært bærende for hvordan man tenker kreativ kommunikasjon, sier han og peker på at man da har metoder og strukturer som man tror sterkt på.

Singh sier at dette er noe han selv har prøvd å ta tak i, blant annet da han fikk mandat i å etablere den kreative avdelingen i GK.

– Da prøvde vi å bryte opp den strukturen, og sette emosjonelle mennesker sammen med rasjonelle mennesker, forklarer han.

Men nå er det mangfoldsbyrået Vi er OSS som er i fokus for han. Det byrået har sitt utspring fra et arbeid han har gjort med etablering av ny strategi for Tøyten torg.

– I den sammenheng så vi på målgruppene som var viktige for torget, da så vi hvor stort avvik det var mellom hipsterne som flyttet til Tøyen og familiene med innvandrerbakgrunn som har bodd der over tid. De forholdt seg til torget på ulike måter, det var ulike drivere, sier han.

– Som samfunn må vi erkjenne at Norge er mangfoldig. Dette må i større grad prege kommunikasjonstiltakene fra ulike virksomheter, mener Vidar Singh. Her med gjengen fra Vi er OSS.

Da måtte de bruke sin krysskulturelle kommunikasjonskompetanse for å nå ut til spesifikke grupper.

– Vi har andre erfaringer

– Det er grunnlaget for Vi er OSS, vi har litt andre erfaringer på grunn av bakgrunnen vår. Flere av oss har utviklet krysskulturelle kommunikasjonsferdigheter gjennom det å stå i mellom to kulturer. Dette har påvirket våre prosesser og metoder. Og derfor ser på angriper vi ofte kommunikasjonsutfordringer på en annen måte enn tradisjonelle byråer, mener Singh.

Han sier det handler om å forstå hele samfunnet og peker på at det nærmer seg 20 prosent folk med innvandrerbakgrunn i Norge.

– Det er en vesentlig gruppe og ingen homogen gruppe, sier han.

– Det hjelper å se ut som den du snakker med og snakker språket deres og forstå de kulturelle nyansene, som ikke blir så tydelig for en som ikke er en ekte to-kulturell, mener han.

Det var flere ulike personer som ble knyttet til prosjektet på Tøyen torg.

– Det ble til slutt en allianse som vi organiserte inn et byrå, sømløst og silofritt. Alle team blir satt sammen prosjektbasert, kundeorientert.

Singh sier de leverer et bredt spekter av tjenester, men at fokuset deres er svært snevert.

Det de jobber mest med er kommunikasjon rettet mot innvandrerbefolkningen og om å øke det generelle mangfoldet på norske arbeidsplasser og virksomheter.

Han sier at alle ikke trenger å elske alle, men alle må kunne snakke bedre sammen.

– Som samfunn må vi erkjenne at Norge er mangfoldig. Dette må i større grad prege kommunikasjonstiltakene fra ulike virksomheter, sier han.

Norske arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Fokus på det med kommunikasjon og bistand i mangfoldsprosesser er hvor mye av kundegruppen deres ligger.

–Det er mange bransjer som avhengig av internasjonal kompetanse. Det er det viktig å få folk til å trives på jobb, selv om de har annen bakgrunn, peker han på.

Vi er OSS består nå av ti personer, inkludert alle som er tilknyttet de.

Må svare på 13 spørsmål før de får jobbe med Singh

– Vi prøver å ha så mye kompetanse tilgjengelig som mulig. Det er mange virksomheter som vil gjøre disse endringene, men de er usikre på hvordan de skal gjøre det og hvor mye de skal investere i det. Da kan vi sette sammen prosjekter samen med virksomhetene, sier han.

Men det er ikke alle de vil samarbeide med. Derfor stiller Vi er OSS strenge krav til potensielle kunder.

– Bedriftene må ha en ledelse som er med på det og som må være villige til å bruke tid og krefter på det, sier han.

Derfor har de utviklet 13 spørsmål til virksomheter som vil samarbeide med de og som de må svare godt på før Vi er OSS vil samhandle med de.

– Det går på fokus og innsiktsarbeid internt og hvor mangfoldsready de er, sier Singh.

Til nå er ingen bedrifter avvist.

– Så lenge de har lyst til å skape en endring er det vår plikt å hjelpe dem så godt vi kan. Men vi vil ikke sette i gang store prosesser der mangfold blir stress og slitsomt for virksomheter å jobbe med, sier han.

Han mener Norge er en perfekt arena for deres «prosjekt». Et ganske homogent, men nysgjerrig samfunn med folk som har reist og opplevd mye.

– Vi opplever etniske nordmenn, spesielt nye generasjoner, som flinke til å tilegne seg ny kunnskap, nye matvaner, kulturelle preferanser og så videre. Samfunnet vårt er i stand til å lage sine egne spilleregler for hvordan vi ønsker å ha det, og hvordan vi skal snakke med hverandre. Dette inspirerer oss i vårt arbeid, sier Singh.

Powered by Labrador CMS