Vidar Singh
Vidar Singh

Game over for kreativiteten?

Nei, slutt å tull, a!

Publisert Sist oppdatert

Jeg merker meg at Orklas nye reklamekampanje for Smash er tatt ned. «Japansk game-show» er slettet fra nettet. En gal, tøysete verden med overskudd, balanserende på kanten av aksepterte reklame-overdrivelser. Morsomt? Subjektivt, opp til deg å vurdere. Fordomsfull og fordummende? Nei, slutt å tull, a!

Med forrige Smash-kampanje polariserte merkevaren det norske folk gjennom å drive gjøn med nordlendinger. De fleste er vel enige om at nordlendinger og majoriteten av nordmenn er ganske like. Man tullet med seg selv, på en måte. Men noen av oss ble støtt likevel, selv om diskusjonen i kommentarfeltene stort sett gikk på om reklamen var morsom eller ikke. Dengang sa konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch dette til Nettavisen: «Selv om du har en stor posisjon så må du tørre å gjøre noe nytt. Det ser vi blant annet på Smash! som vi fikk kritikk på, men har bare økt salget ytterligere». Hva skjedde denne gangen, Jaan? Er det de gule kondomdraktene? Skuespillere som ser «dumme »ut? Timingen? Eller er det ikke lenger så viktig med økt omsetningen? Orkla forholdt seg tyst i den friske some-debatten. Svarte selskapet noe på noen av kommentarene? Det må gudene (og Facebook) vite.

«Vår forståelse av japanerne er bygget i stor grad på amerikanske myter og tolkning», mener kulturforsker Kristin Rygg. Med det mener hun at mange nordmenn har et stereotypt bilde av dem. Videre sier hun i dette innlegget at «Nordmenn og Japanere er ikke så ulike». Per Høj tenkte nok at de sparker oppover.

Byrået har etter min mening investert tid og krefter i arbeidet. De tenkte vel at japanske game-shows er fulle av tull og tøys, og dermed en fin ramme for en Smash-reklamekampanje. Ikke bare har de utviklet et differerende univers. De har også forsøkt å sikre at den kulturelle respekten ivaretas. For man skal jo ikke tulle med andre kulturer på en måte som gjør at de blir såret. Valget av et japansk produksjonsselskap virket som et trygt valg. Man kan vel like gjerne si at Per Høj og Smash slår et slag for mangfold ved å benytte tøysete, japanske aktører i norsk reklame, kan man ikke?

Skal vi slutte å tulle med hverandre i reklamefilmer?

Reklame har alltid vært en tidskoloritt. Den har beskrevet tiden vi lever i. Dagens reklamefilmer preges av mangfold i større grad enn tidligere. Og det er bra. Men må humor ut hvis mangfold skal inn? For ikke alle liker at vi tuller med hverandre. Og de gir klart uttrykk for dette i sosiale medier.

Flere byråer har merket det. Vi er i ferd med å få reklamekjøpere som, i frykt for å skape rabalder, tøyler reklamebyråene i så stor grad at reklamenes underholdningsverdi synker. Ris til egen bak fordi reklame som ikke har en høy underholdningsverdi og/eller et godt tilbud, vil ha dårligere konverteringsrate. Og fatalt for et samfunn som blir mer mangfoldig for hver dag. Forsøk på å forstå hverandre bedre gjennom blant annet humor bør belønnes, ikke straffes.

Vi kan ha så mange kurs og foredrag om mangfoldsøkning vi bare vil. Men kan vi ikke å le sammen og med hverandre, så ender vi opp med å stå på trygg avstand og le av hverandre.

Rent subjektivt mener jeg at reklamekampanjen er godt innenfor når det gjelder kulturell respekt, bruk av humor, og relevans til merkevare. Og selv om vi kan være uenige i om dette er morsomt eller ikke, så er vi nok enige om én ting: ingen av oss ønsker mer irriterende drittreklame. Reklame er en ubuden gjest. Den bør ha noe å by på. Markedsførere som tror at kommunikasjon er et regnestykke, hvor alt som er litt utenfor boksen må vekk, vil tape slaget om oppmerksomhet og lønnsomhet mot markedsførere som tør å utfordre, polarisere og skape debatt.

Powered by Labrador CMS