Antallet innsendte jobber til Cannes stuper

Mandag samles tusenvis av bransjefolk på den franske rivieraen for å feire kreativitet, seg selv, se på stjerner fra hele verden og kanskje hente noe inspirasjon.

Cannes Lions har gått fra å være en reklamefilmfestival, til å kalle seg en kreativitetsfestival. De siste årene har antallet norske innsendte bidrag til konkurransen mer enn halvert seg, før den i år fikk et lite løft.

Men det kan se ut som om resten av verden nå har kraftig avgrenset hvor mye de sender inn til Cannes.

Alle shortlistene er ikke ute enda, men i skrivende stund har 24 av 31 shortlist blitt sluppet, og de viser at det er sendt inn hele 5000 færre bidrag i de kategoriene, sammenlignet med i fjor.

Det er i år sendt inn 17 204 bidrag, mot 23 187 i 2025, et tall som var omtrent identisk med året før.

Det er en nedgang på hele 26 prosent.

Egil Pay, kreativ leder i TRY, har en forklaring på det:

– Det utrolig dyrt å sende inn til Cannes. vi prøver å være veldig flinke til å rekke første frist, for det blir bare dyrere og dyrere etter det, sier han. 

– Bra utvikling

– Er det bekymringsverdig at det blir sendt inn så mange færre jobber?

– Nei, det er en bra utvikling at man bare sender inn det som er best. Jeg synes ikke synd på den gigafestivalen, jeg tror de tjener nok penger fra før av, sier han.

Ole Henrik Stubberud, partner og kreativ leder i Geelmuyden Kiese sier at om man ser på verdensbildet, og i tillegg ser hvordan bransjen er under press, så mener han at det er ingen stor overraskelse.

– Over hele fjøla må det prioriteres skarpere, sier han og fortsetter: 

Shortlistene renner inn for Norge: Ti nye norske vinnersjanser

– 5000 færre innsendelser betyr ikke nødvendigvis 5000 færre unike jobber. Det betyr kanskje også at færre melder inn jobbene i flere kategorier, sier han.

Stubberud mener det er større bekymringer i verden enn at det blir sendt inn noen færre jobber til Cannes. 

Han sier og at lokalt er det det samme bildet.

– Vi gjør nøye vurderinger av hva vi satser på i slike konkurranser. Men det er veldig gledelig å se at det er en liten oppgang i norske jobber, hvor noen allerede er gjennom det første og trange nåløyet, sier han.

Aleksander Hetland i Smeh mener nedgangen kan skyldes at det er tøffere kriterier for å sende inn bidrag.

– Man må i større grad enn før dokumentere effekt og resultater samt man trenger en signing fra kunde som en del av innsendelsen som gjør det mer krevende å sende inn, men sikrer samtidig at jobbene som feires er ekte og har skapt ekte resultater, sier han.

Hetland mener det er smart av Cannes.

Vil ha det samme i Norge

– Jeg mener vi bør gjøre noe lignende i Norge for å sikre at jobbene vi feirer som de beste også har skapt stor verdi og effekt for kunde, sier han.

Espen Haugen i det relativt nystartede byrået 11:11, har alt sikret seg tre shortlist i Cannes. Hans teori om nedgangen i internasjonale bidrag er at det for nettverkene har det vært et år preget av konsolidering og at mange etablerte aktører legger om virksomheten til å tåle mer turbulens fremover.

– For store selskaper er det seige prosesser som tar fokus og kan påvirke kvalitet, sier han.

Samtidig mener han at for mindre selskaper, særlig de som er rigget for utvikling, er den type turbulens bare positivt. Det demokratiserer konkurransearenaen. Og det tvinger fokus tilbake til det kunden egentlig trenger, nemlig ideer.

– Jeg tror nemlig at denne bransjen er grunnleggende rettferdig og den beste ideen pleier å vinne til slutt. Det ser vi nok tendensene av nå, sier han.

Nå er Cannes Lions i gang: Fire norske på shortlist