Even Bolstad i HR Norge krever endringer i offentlige søkerlister.
Even Bolstad i HR Norge krever endringer i offentlige søkerlister.

Mener offentlige søkerlister er rent click bait: Krever endringer

HR Norge mener pressen har for mye makt og vil at forvaltningen skal ta seg av kontrollen med offentlig søkeprosesser.

Publisert

– Det som er dobbeltrist med ordningen som er i dag, er at man blir passive. For man tror man har innsikt. Men det har man ikke.

Det sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. Med det følger han opp kritikken fra Bård Idås, hodejeger i MeyerHaugen, som var ute i KOM24 på mandag og kritiserte ordningen.

HR Norge er landets største HR- og ledelsesfaglige nettverk og består av medlemmer fra både privat og offentlig sektor. De kjemper ivrig for å få fjernet dagens muligheter for innsyn i søkerlister på offentlige jobber. De mener det er med på å skremme gode kandidater fra å søke på jobber i det offentlige.

Rapp på fingrene

Nå vil de fjerne alle offentlige søkerlister og heller ha en revisjon som del av den lovpålagte forvaltningsrevisjonen offentlige virksomheter har. Dette mener de vil ivareta samfunnets og søkernes interesser på en bedre måte enn i dag, samtidig som man sørger for en profesjonell og systematisk kvalitetssikring av offentlige ansettelsesprosesser.

– Problemet i dag er at det er to konkurrerende mål som er satt opp. Det ene er å få tak i de beste søkerne, det andre er å ha en etterrettelighet i forhold til at forvaltningen gjør de tingene de skal gjøre. Man må anerkjenne de to målene, men det gjør ikke nødvendigvis at svaret er innsyn i søkerlister, sier Bolstad til KOM24.

Derfor ser han på en revisjon som det beste forslaget. Men det vil i utgangspunktet ikke få noen konsekvenser om ting ikke har gått rett for seg i ansettelsesprosessene.

– Sånn sett er det ingen forskjell fra hvordan det er i dag. Om man har en revisjon som finner svikt, så vil de komme med en anbefaling om å endre prosessene. Det er revisjonen sin måte å gi rapp på fingrene, sier han.

Bolstad sier at slik det er i dag, så foregår det i realiteten ofte to parallelle prosesser når man lyser ut offentlige lederstillinger. Han sier at den ene er prosessen med de offentlige søkerlistene, der folk søker på vanlig vis.

Den andre prosessen er den han kaller for en virksomhetsplikt, der de forsøker å få fatt i de beste kandidatene og så formaliserer man det hele på slutten.

– Mange kandidater ville aldri akseptere å stå på en offentlig søkerliste, før helt i innspurten når de vet hvordan de ligger an. Virksomheter har behov for å sondere med kandidater, bli kjent med hverandre og til slutt kanskje overtale kandidaten til å gi slipp og gå videre.

Svekker din posisjon ved å søke

Han sier det i realiteten er en omgåelse av dagens regelverk når det skjer på den andre måten.

– Når man har prosesser som fremstår som åpne, så kan det virke mot det som er vårt poeng, at man må tilfredsstille det med innsikt i kandidatprosessen, sier han.

– Men alt i dag får jo gjerne halve søkerlisten unntak fra offentliggjøring på visse stillinger, er det ikke et ganske liberalt lovverk som det er da?

– De strekker jo strikken da. Det i seg selv forteller at man har ikke innsikt, mener han.

Bolstad sier at det er ikke et mål å holde ting hemmelig, det er ikke derfor de vil fjerne offentlige søkerlister.

– Men det er et mål for kandidat og arbeidsgiver å lære hverandre å kjenne under trygge omgivelser, sier han. Han trekker fram flere negative sider ved offentlige søkerlister.

– Du har i realiteten svekket din posisjon ved andre stillinger om du ikke har kommet best ut i konkurransen. For det er bare en vinner, den som får stillingen. Resten er bare de som ikke fikk stillingene, sier han.

Han mener og at man sender sterkt signal til nåværende arbeidsgiver at man er på vei bort.

Dermed vil en konsekvens være at mange ikke vil søke på de stillingene. Han viser til direktørstillingen på Nordlandssykehuset der det bare kom inn tre søkere og ingen av de var kvalifiserte.

Bolstad mener at mange av de mest attraktive kandidatene har det bra der de er og ikke har incentiv for å hive seg ut i offentlige søknadsprosesser slik de er i dag.

Han mener at selv om pressen trykker søkerlistene er det er en illusjon å tro at allmenheten kan gjennomgå at den beste personen fått stillingen.

– Det er ingen kvalitativ måte å kontrollere forvaltningen ved å mer eller mindre i Se og Hør-stil trykke søkerlister. Det er click bait. Om media hadde vært ærlige på det, så kunne man kommet mye lenger, sier han.

– Det er å opphøye den delen av innsynsretten til noe mer enn den fortjener. Jeg vil etterlyse mer selvransakelse fra media, sier han.

Mener det er medias feil

Bolstad sier at om det ikke er de beste kandidatene som er med i prosessen, så svekkes mulighetene for å levere de beste tjenestene til innbyggerne.

– Men om de ikke klarer å forholde seg til offentleglova, er de da de beste kandidatene?

– Om en klarer å lever innen virksomhetens mål, er de de beste kandidatene, mener han.

– Så om det ikke blir endringer i lovverket som dere vil ha, så må vi belage oss på at det ikke er de beste kandidatene som får jobbene i det offentlige?

– Det er fantastisk mye gode folk i offentlig sektor, så jeg sier ikke at man ikke får fatt i de beste eller gode nok kandidater. Men det jeg sier er at i noen sammenhenger så kan du risikere å ikke få de kandidatene vi fortjener å få, sier han. Han sier også at Sfor de som står i sånne prosesser, er det en tilleggsbelastning som gjør det mindre attraktiv.

Alt i 2016 tok HR Norge, hovedorganisasjonen Virke og fagforeningen Lederne opp deres forslag om å endre dette med søkerlister, uten at noe har skjedd. Bolstad er svært klar på hvorfor ingenting har skjedd.

– Det er dere journalister som gjør at politikerne ikke tar de grepene man kanskje vil ta. Man vil ikke ta den belastningen, sier han.

Powered by Labrador CMS