– Det er også en del som har fått avslag fordi vi vurderte at begrunnelsen ikke var god nok. Det førte dessverre også til at gode og kvalifiserte søkere trakk seg før fristen gikk ut
– Det er også en del som har fått avslag fordi vi vurderte at begrunnelsen ikke var god nok. Det førte dessverre også til at gode og kvalifiserte søkere trakk seg før fristen gikk ut

Medietilsynet: – Gode søkere trakk seg for de fikk ikke unntak fra å stå på offentlig søkerliste

Nesten halvparten av søkerne på kommunikasjonsdirektørstillingen i Medietilsynet fikk unntak fra offentligheten. Det mener flere er et problem.

Publisert Sist oppdatert

– At offentligheten skal kunne ettergå offentlige ansettelser er rimelig, men samtidig er det ikke til å stikke under en stol at en konsekvens er at vi går glipp av gode kandidater til viktige stillinger når søkerlistene offentliggjøres.

Det skriver Mari Velsand, direktør i Medietilsynet til KOM24.

I det siste har det gått en debatt på Facebook-gruppen Kommunikasjonsfolk om verdien av offentlige søkerlister. Mange kritikere reagerer på at svært mange navn ofte er fjernet fra søkerlistene når de blir offentlige, slik at man egentlig ikke vet hvem som står på disse søkerlistene.

– Tullete å ha denne muligheten

En gjennomgang KOM24 har gjort av alle søkerlistene som var publisert på våre flater fra 1. mai til 8. juni viser at det var 13 offentlige søkerlister med til sammen 540 søkere på listen. Av disse var 36 søkere unntatt offentligheten. Det utgjør syv prosent av søkerne.

Men det er store forskjeller. Flere stillinger hadde ingen personer som var unntatt offentligheten, mens på et par av stillingene var over 40 prosent av søkerne hemmelige.

Blant kritikerne til alle unntakene er Christian Kamhaug, Senior kommunikasjonsrådgiver - digitale kanaler og bærekraft i Norconsult.

– Skal man søke en offentlig stilling er man «outa», det er utfordring for den som søker, for man må ta en beslutning på å gjøre det. Har jeg god nok grunn til å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten, hva er begrunnelsen? Mange av de som er unntatt fra de offentlige søkerlistene får jo jobben til slutt, peker han på.

Kamhaug mener det bør være vanskeligere å få unntak fra å stå på søkerlistene.

– Det er tullete å ha denne muligheten, det virker så lett å få unntak, sier han.

Han mener hele poenget med åpenhet forsvinner når mange gode kandidater er hemmelige.

– Når halvparten av søkerne er unntatt offentlighet, er det ikke noen åpenhet. Da kan man like godt droppe det, sier han.

Han sier at dette er en tematikk som har opptatt folk og som blir omsnakket ved jevne mellomrom.

– Usikkert om man tørr

– Man er usikker på om man tørr, sier han og tenker på at navnet kan bli offentlig. Hans navn kom selv nylig ut da KOM24 publiserte en søkerliste over de som ville bli informasjonssjef ved Høyesterett.

– Om tanken bak offentlige søkerlister er at man skal ha transparens og mulighet til å ettergå listen, kan man det når man ikke kan se de mest interessante søkerne? For eksempel på stillingen som informasjonssjef i Høyesterett tipper jeg at blant de som var unntatt offentlighet er det kommunikasjonsfolk i de store advokatfirmaene, peker han på.

Blant de som har vært på søkerlistene, men unntatt offentligheten er Pernille Huseby som stod på søkerlisten til jobben som kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet. Der var hele åtte av 18 søkere hemmelige for omverdenen.

– Jeg gjorde det av hensyn til den nåværende arbeidsgiveren min. Det er noen kriterier som gjør at man kan vurderes for å få et unntak, det vurderte Medietilsynet at jeg hadde grunnlag for å få, sier Huseby til KOM24.

Pernille Huseby er ny kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet, hun sier hun trolig hadde trekt søknaden om hun ikke hadde fått unntak fra offentligheten da hun søkte.
Pernille Huseby er ny kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet, hun sier hun trolig hadde trekt søknaden om hun ikke hadde fått unntak fra offentligheten da hun søkte.

Hun sier at hun selvsagt ser ønsket om å ha offentlighet rundt hvem som søker, men av hensyn til hennes forrige arbeidsgiver, som hun ikke vil gå inn på, ville hun ha unntak.

– Hadde du trekt deg fra prosessen om du ikke fikk unntak fra offentligheten?

– Ja, det tror jeg, sier hun.

Hennes nye sjef, Velsand, bekrefter overfor KOM24 at søkere trakk seg da de ikke fikk være hemmelige.

– Når det gjelder stillingen som avdelingsdirektør for kommunikasjon og rådgivning, har vi vurdert hver enkelt som har søkt om unntak fra å stå på offentlig søkerliste for seg, ut fra oppgitt begrunnelse og opp mot lovverket. Det er også en del som har fått avslag fordi vi vurderte at begrunnelsen ikke var god nok. Det førte dessverre også til at gode og kvalifiserte søkere trakk seg før fristen gikk ut, skriver Velsand.

Søkerlister publisert 1/5-8/6

Kva jobbKor mange søkararUtan offentligheitProsent unntatt offentlegheit
Kommunikasjonsrådgjevar Sola kommune3912.56%
Kommunikasjonsdirektør Landbruksdirektoratet26415.38%
Sosiale medier-ekspert Lånekassen6500.0%
Informasjonssjef Høyesterett621117.74%
To kommunikasjonsrådgjevarar Vegvesenet6700.0%
Kommunikasjonsdirektør Brønnøysundregistrene12541.67%
Kommunikasjonsrådgiver Kulturrådet (Vikariat)6323.17%
Nettredaktør Tromsø kommune400.0%
Kommunikasjonsrådgiver Statsforvalteren Innlandet2314.35%
Kommunikasjonsrådgiver NRK14132.13%
Kommunikasjonsdirektør Medietilsynet18844.44%
Kommunikasjonsrådgiver Sykehuset Innlandet (Vikariat)600.0%
Kommunikasjonsrådgiver Nye Helgelandssykehuset1417.14%
540366.67%

– Ubehagelig ikke nok

Hun forklarer at det er søkeren som må be om unntak og at kravene er strengere ved lederstillinger enn andre.

Christian Kamhaug, Senior kommunikasjonsrådgiver - digitale kanaler og bærekraft i Norconsult, er negativ til at så mange får innvilget hemmelighold når de søker på jobber.
Christian Kamhaug, Senior kommunikasjonsrådgiver - digitale kanaler og bærekraft i Norconsult, er negativ til at så mange får innvilget hemmelighold når de søker på jobber.

– Det vil for eksempel ikke være tilstrekkelig at søkeren syns det er ubehagelig at nåværende arbeidsgiver får vite at vedkommende vurderer å bytte jobb, peker hun på.

Velsand forklarer at Medietilsynet praktiserer unntaksadgangen strengt, og det er i hovedsak to forhold som vil kunne kvalifisere som gyldig begrunnelse for unntak. Det ene er tilfeller hvor søkeren er sentralt plassert i en virksomhet som er i en omstillingsprosess, og hvor virksomhetens evne til å foreta omstillingen kan bli skadelidende. I tillegg kan det gis unntak i tilfeller hvor det er stor risiko for at en selvstendig næringsdrivende som søker en stilling kan bli påført kundeflukt og økonomisk tap.

– Vi mener prinsippet med søkerlister som viser hvem som søker stillinger, og særlig lederstillinger, er viktig for å sikre åpenhet i offentlig forvaltning om hvordan fellesskapets midler blir benyttet. Samtidig åpner offentleglova for muligheten til å unnta navn fra søkelista i enkelte tilfeller, skriver hun.

Powered by Labrador CMS