Vant pris etter oppgjør med bistandskommunikasjon:
– Dette er strukturell rasisme

Lindis Hurum stakk av med seieren på «8 Minutes»

– For ofte velger vi markedsføringsstrategier og fortellergrep som fører oss inn i stereotype framstillinger av andre mennesker. Da ender vi opp med å forsterke rasistisk historiefortelling, sier Hurum til KOM24 etter seieren onsdag.

Fra scenen viste hun eksempler på barn fremstilt uten klær, navn og med lidende blikk i kampanjer fra humanitære organisasjoner.

– Vi må hele tiden ha en tommelfingerregel: Ville vi gjort dette hvis det var mitt barn eller naboens barn? Hvis svaret er nei, bør varsellampene blinke, sier hun.

– Dette er strukturell rasisme

Hurum er klar over at noen reagerer på at hun kobler denne typen kommunikasjon til strukturell rasisme.

– Man kan tenke: «Er ikke det litt drøyt?» Men faktisk ikke. Når vi synes noe er greit å gjøre med mennesker som ikke ser ut som oss – noe vi aldri ville gjort med våre egne – handler det om strukturell rasisme, sier hun.

Hun peker på at denne typen kommunikasjon lenge var bransjestandard i bistandsarbeid. På 1980-tallet var sterke lidelsesfortellinger standard for å vekke engasjement og samle inn penger.

Intensjonene var gode. Men etter drapet på George Floyd og framveksten av Black Lives Matter-bevegelsen mener Hurum at bistandsbransjen ble tvunget til å se seg selv i speilet.

– Hele verden begynte å stille spørsmål ved egne blindsoner og hva strukturell rasisme faktisk er. I dag finnes det ikke lenger noen særlig god unnskyldning for å fortsette med denne typen historiefortelling.

Hun understreker at poenget ikke er å henge ut enkeltorganisasjoner, og at også Leger Uten Grenser har måttet endre egen praksis.

Ville bort fra «white saviour»-fortellinger

Da TV-aksjonen i 2022 gikk til Leger Uten Grenser, bestemte organisasjonen seg for å gå bort fra det Hurum beskriver som klassisk «white saviour»-kommunikasjon.

Hun sier organisasjonen ville bort fra fortellinger der hvite, vestlige hjelpearbeidere står i sentrum, mens menneskene som mottar hjelp fremstilles som passive mottakere uten egen stemme.

– Vi ønsket å bruke TV-aksjonen til å vri narrativet i en annen retning enn sist gang TV-aksjonen gikk til oss, da mye av kommunikasjonen var klisjéfylt og bygget på sterke lidelsesfortellinger.

Flertallet av Leger Uten Grensers ansatte er lokalt ansatte i landene organisasjonen jobber i. Hurum mener kommunikasjonen må gjenspeile det mangfoldet.

– De som står nærmest krisene og stedene vi jobber i, må også få stå i sentrum av historiene vi forteller, sier hun.

Leger Uten Grenser har de siste årene utarbeidet egne retningslinjer for etisk visuell historiefortelling. Målet har vært å utfordre stereotype narrativer bistandsbransjen selv har bygget opp.

– Pasientene våre skal ikke fremstilles som maktesløse mennesker fratatt verdighet. Historiene skal fortelles sammen med dem, ikke på vegne av dem, sier hun.

Hurum mener også bistandsorganisasjoner undervurderer publikums vilje til å respondere på andre typer historier enn rene lidelsesfortellinger.

Mener tilliten står på spill

Hurum forteller at Leger Uten Grenser fikk mange positive reaksjoner da organisasjonen endret kommunikasjonen under TV-aksjonen i 2022.

– Særlig den yngre generasjonen har mye høyere bevissthet rundt dette. Ikke bare ungdom med minoritetsbakgrunn, men også majoritetsbefolkningen, sier hun.

Hun mener kommunikasjons- og markedsføringsbransjen må merke seg at holdningene i befolkningen er i endring.

– Hvis vi fortsetter som før, kan det skade tilliten vi er helt avhengige av for å få økonomisk støtte, sier hun.

Hun mener bistandsorganisasjoner må slippe til dem som kjenner hjelpearbeidet på kroppen.

– Jeg som privilegert, hvit majoritetskvinne vet ikke nødvendigvis best hva som er klok og verdig historiefortelling.

At innlegget traff bredere enn bistandsbransjen, gleder henne. Etter innlegget kom mange bort for å dele egne refleksjoner.

– Mange sa de hadde fått en aha-opplevelse. Det var egentlig det viktigste for meg. Prisen var en ekstra bonus – den gir mot og motivasjon til å fortsette å løfte denne debatten.

Hva håper hun folk sitter igjen med?

– Jeg håper folk ser at dette er rasisme. Det ble veldig tydelig for oss, selv om vi også var blinde for det for noen år siden. Når du først har sett det, er det umulig å ikke fortsette å se det.

Dette snakket de om da de kun fikk fire minutter hver