Går hardt ut mot podkast-reklame: – Slår ihjel sin egen journalistikk
Aftenposten har solgt reklameplass i podkast-format til Wolt. Det får ekspert til å reagere.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg har vært veldig skeptisk til dette hele tiden. Jeg tror ikke vi klarer å skille når reklamen får et journalistisk uttrykk.
Det sier Gunnar Bodahl-Johansen til KOM24. Han er ekspert på presseetikk, og snakker om episoden fra Aftenposten-podkasten «Forklart», der Wolt har kjøpt annonseplass.
I en episode på 15 minutter intervjues Wolt-sjef Elisabeth Stenersen om anklager om sosial dumping og omstridt praksis for ansettelser i selskapet.
– Ikke tydelig
Episoden er merket som «annonsørinnhold», og helt i starten kommer en beskjed om at Aftenpostens journalister ikke har jobbet med innslaget.
Bodahl-Johansen mener likevel at det ikke er nok.
– Nei, jeg mener ikke dette er tydelig nok. Jeg synes man skal reservere den journalistiske formen til journalistikk. Når man velger å selge det redaksjonelle uttrykket, er det fordi publikum er vant til at det er journalistikk, sier han.
Han mener mangelen på annonseinntekter har gjort pressen altfor åpen for innholdsmarkedsføring.
Wolts PR-sjef, Christian Kamhaug, sa forrige uke til KOM24 at de valgte å betale for podkasten fordi de ikke nådde ut med budskapet sitt i den journalistiske dekningen.
Hvor mye de betalte, vil hverken Wolt eller Schibsted Partnerstudio si.
– Jeg mener at man slår i hjel sin egen journalistikk ved å tilby annonsører det samme uttrykket. Og jo mer man vanner det ut, jo verre blir det. Jeg frykter at yngre og kommende generasjoner vil oppleve at det kommersielle og det redaksjonelle ser helt likt ut, sier Bodahl-Johansen.
Aftenposten svarer
Jostein Larsen Østring, utviklingsredaktør i Aftenposten, har blitt forelagt kritikken.
Han skriver i en e-post at det er snakk om veletablerte annonseformater som benyttes av alle de store kommersielle mediehusene i Norge.
– De har vært i bruk i mer enn ti år i tekst og bilder, og Aftenposten har solgt tilsvarende i lyd i seks og et halvt år. Publikum er dessuten vant til at redaksjonelt og kommersielt innhold opptrer side om side, i papiravisen, på nett og i lyd. Det avgjørende er at det alltid fremstår tydelig hva som er annonse, og hvem som står bak, skriver Østring.
Han mener episoden er tydelig merket.
– Dersom lytteren ikke får med seg merkingen før den spiller av lydfilen, er det første som sies: «Dette er annonsørinnhold fra Wolt og ikke en episode av Forklart. Redaksjonen har ikke deltatt i produksjonen av innholdet». Beskjeden gjentas når annonsørepisoden er over.
– Tilliten til norske medier er fortsatt høy, og det finnes ingen tegn til at dette annonseformatet gjennom et tiår har svekket den, skriver Østring.
Løpende dekning
– Her har Wolt kjøpt annonseplass og formidler noe som handler om en pågående kritisk dekning av selskapet. Er det nytt, og gjorde det at dere måtte vurdere dette annerledes på noen måte?
– I en annonse må avsender fritt få lov til å uttrykke sine meninger. Dette er alle store norske medier enige om. Som en liberal dagsavis må vi derfor tillate upopulære, smale eller kontroversielle synspunkter, også på annonseplass. Aftenposten stiller seg ikke bak annonsørenes budskap, meningsinnholdet står fullt og helt for annonsørenes regning.
Østring mener dette blir satt på spissen når et selskap Aftenposten har vært sterkt kritiske til på lederplass kjøper annonseplass for å forklare sine standpunkter, men understreker at det ikke er uvanlig at annonsører bruker annonsørinnhold for å påvirke samfunnsdebatten.
Senest i valgkampen hadde de mye av det, fra flere politiske partier.
– Vår vurdering har vært at denne saken ikke skiller seg fra andre spørsmål om annonsering. At en annonsør vil være involvert i en ankesak neste år, er ikke grunnlag for å utestenge annonsøren fra våre annonseflater, skriver Østring.
Andre muligheter
Reidun Kjelling Nybø er generalsekretær i Norsk Redaktørforening.
Hun skriver i en e-post at de også før har sett eksempler på at aktører kjøper annonser for å nå fram med sitt budskap, fordi de ikke er fornøyd med hvordan det kommer fram via redaktørstyrte medier.
Nybø mener det også hadde vært mulig for Wolt å kontakte redaksjonen og bedt om å få publisere et innlegg der de kommer med sitt syn på saken.
– Det må de også kunne ha anledning til. Men det er uheldig dersom vi får en utvikling der kilder unndrar seg å uttale seg til redaktørstyrte medier fordi de heller vil styre budskapet sitt via kommersielle kanaler, skriver Nybø.
Christian Kamhaug i Wolt understreker til KOM24 at de har svart på alle henvendelser de har fått fra mediene i forbindelse med de aktuelle sakene.
Nybø skriver også at Aftenposten er innenfor reglene i Vær Varsom-plakaten, fordi merkingen er tydelig nok.
– Jeg har selv fått kommersielt innhold inn i feeden i lignende podkast-serier, og har lett kunnet skille dette fra det øvrige innholdet. Men det er jo likevel viktig at mediene har gode diskusjoner i forkant av slike valg og tenker gjennom hvordan dette fremstår og hvorvidt nye kommersielle grep kan påvirke tilliten til mediene.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
