Jeg lot meg raskt, og litt for lett, fascinere av ChatGPT, da det ble lansert for noen uker siden. Etter kort tid hadde «alle» en mening om hvordan dette kom til å endre store deler av samfunnet, fra forskning, journalistikk og undervisning, til hvordan vi som jobber med kommunikasjon kommer til å måtte forholde oss til en helt ny hverdag.
Hva er det?
ChatGPT er chatbot-teknologi basert på en maskinlæringsmodell kalt GPT-3 (Generative Pre-trained Transformer 3). Modellen er utviklet for å kunne lage menneskeliglignende tekst basert på en gitt input. ChatGPT bruker denne teknologien for å kunne ha samtaler med mennesker på en måte som fremstår menneskelig.
Med andre ord: Du vet når du skriver noe på mobilen, og den kommer med forslag for å fullføre ordene for deg? ChatGPT er en ekstremt avansert form av dette.
Kunstig intelligens og kommunikasjonsfaget
ChatGPT er en flink hermekråke, men særlig smart er den ikke. Ennå. For oss som jobber med kommunikasjon kan det likevel være et fantastisk verktøy.
Jeg har allerede brukt (eller misbrukt) ChatGPT til å skrive tekster jeg ikke helt orket skrive selv. Dette har vært generelle tekster, som ikke krever noen form for kjennskap til arbeidsplassen, folkene, kulturen eller de sosiale kodene som finnes her. Fordi det er nettopp dette som gjør at jeg foreløpig slapper av, og ikke helt frykter at jobben min blir tatt over av chatboter: de kan ikke intervjue folk. De kan fortsatt ikke sette seg inn i hva som gjør min arbeidsplass så spesiell, de interne diskursene og måten vi relaterer til andre mennesker. De har ikke evnen til å lære uten input fra oss mennesker.
Det kunstig intelligens kan gjøre er å effektivisere prosesser, og nå også med et mer menneskelig touch. Når vi snakker med ChatGPT er det lett å glemme at dette ikke er en ekte person. Svarene ser virkelig ut som de er skrevet av et menneske.
Så hvordan er dette nyttig for oss som jobber med kommunikasjon? Her er det bare fantasien som setter grenser. Under er noen forslag:
Det er en god sparringspartner for å komme på nye ideer. Alt fra tema til neste jobbfest til innhold til sosiale medier. ChatGPT har forslag til det meste.
Den kan formulere standardtekster som ikke krever input fra interne kilder. Hva med en generell julehilsen, informasjonstekst om at vannet vil være stengt av i uke 3 eller forslag til hvordan du starter en formell e-post på engelsk?
Oversette tekster
Lage forslag til manus og taler
Komme forbi skrivesperre og brainstorme tema
Lage prompts for å generere bilder gjennom, for eksempel, DALL-E
Hva må vi passe på?
For det første kan vi ikke stole på ChatGPT. Vi vet ikke hvor mye informasjon som blir lagret når vi bruker den, eller hvordan det kan brukes av andre, så ikke bruk den til å behandle konfidensiell informasjon.
I tillegg er det vi som mennesker som må ta ansvar for å kvalitetssikre innholdet vi får ut av den. Det kan ikke kunstig intelligens gjøre selv. Ennå. Søkemotorer er per definisjon kunstig intelligens. Noen vil hevde at Google er den største formen for kunstig intelligens som finnes i dag. For oss som jobber med kommunikasjon er søkemotorer allerede et nyttig verktøy. Fordelen, og ulempen, med søkemotorer slik vi kjenner dem, er at vi selv må vurdere kildene til informasjon. Utfordrere som ChatGPT, som har mange likhetstrekk med en søkemotor, viser ikke samme transparens når det kommer til innhenting av informasjon.
Vi glemmer ofte at vi er omringet av kunstig intelligens, og de fleste av oss bruker den hver dag. Alt fra mobiltelefoner, medisinsk utstyr, biler og søkemotorer er proppet fulle av snever kunstig intelligens. Det er noe vi bør ha et bevisst forhold til, også i jobben som kommunikatører.
Snever intelligens og kinesiske rom
Så hvor intelligent er egentlig ChatGPT?? Flere har argumentert med at ChatGPT fungerer på samme måte som det kinesiske rommet, et tankeeksperiment fra filosofen John Searle. I det kinesiske rommet sitter en person inni rommet, med tilgang til verktøy som kan oversette kinesisk, men personen selv har ingen kunnskap om språket. Ved hjelp av oversetterverktøyene klarer personen likevel å formulere svar på spørsmål på kinesisk som kommer inn i en luke i rommet, og kan levere disse svarene ut en annen luke. Fra utsiden ser det ut som personen forstår kinesisk, selv om hen egentlig bare leverer på syntaks. En slik modell vil per definisjon passere Turingtesten for intelligente systemer, men er den egentlig intelligent?
Tankeeksperimentet er ment å vise at et dataprogram, uansett hvor sofistikert det er, ikke kan forstå eller ha en virkelig bevisst opplevelse.
ChatGPT har evnen til å lage en imponerende god språkflyt, og til å analysere og å generere et overraskende bra språk. Det den mangler er evnen til å levere noe utenfor universet som er kodet inn i den. Den kan utvikle seg rent språklig, også på semantisk plan, som kanskje er det mest imponerende med teknologien så langt. Likevel er den ikke intelligent. Hvert fall ikke så veldig.
Den mangler også evnen til å reflektere kritisk over egne svar. Den er foret av mennesker, og dersom maten den har fått inneholder feil, generaliseringer, stereotypier, stigma, misforståelser, bias eller feiltolkninger vil ChatGPT reprodusere dette. Den er ikke smart nok til å gjøre kritiske vurderinger.
Litt mer om kunstig intelligens
Vi deler kunstig intelligens inn i tre ulike former (navnene kan variere), og så langt har vi bare sett den første i bruk:
Enkel/snever kunstig intelligens (weak artificial intelligence)
Kunstig generell intelligens (artificial general intelligence)
Kunstig superintelligens (artificial superintelligence)
Det er påstått at vi i 2025 vil nærme oss generell intelligens, som skal være på linje med menneskelig intelligens. Sci-fi-filmer om å overføre menneskelig bevissthet og intelligens inn i roboter for å skape udødelige mennesker kan falle inn i denne kategorien. Superintelligens er på et helt annet plan, og vanskelig å forestille seg. Med superintelligens blir datamaskiner selvbevisste og overgår menneskelig intelligens og evner.
Hvorfor må vi bry oss om dette?
Selv om kunstig intelligens ikke er veldig smart ennå, er det garantert å bli et verktøy vi må forholde oss til i større og større grad i tiden fremover. Vi må vite hvor grensene går for når det er greit å bruke det og ikke. Vi må stå ansvarlige for teknologien vi iverksetter i egne kanaler. Det er flere etiske fallgruver vi må ta hensyn til, men potensialet i kunstig intelligens kan være endeløst.
Det er ikke sikkert disse mulighetene ligger i akkurat ChatGPT, men dette er bare begynnelsen på teknologi som kommer til å endre måten vi jobber på.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
