Ny KI-rapport fra ANFO bekrefter trend: Tror enda flere jobber vil forsvinne
Andelen i bransjen som forventer at kunstig intelligens erstatter arbeidsplasser stiger bratt. Men stadig færre tror KI funker til innholdsproduksjon.
Publisert
Sist oppdatert
– Tallet er ikke overraskende i seg selv, ettersom mye av den første KI-adopsjonen har vært rettet mot effektivisering og automatisering av oppgaver. Det som derimot er mer oppsiktsvekkende, er hvor stor endringen er fra ett kvartal til det neste. Det kan tyde på at flere nå begynner å se konkrete effekter av tiltak som allerede er satt i verk, ikke bare et framtidig potensial, sier ANFO-sjef Aina Lemoen Lunde, til KOM24.
Færre er uenige
Det er nå noen år siden vi ble slått i bakken av det nye monsteret, generativ kunstig intelligens. Men nordmenn har fortsatt svært stor tro på hva kunstig intelligens kan gjøre for oss.
To ganger i året måler Annonsørforeningen, sammen med Publicis, hvordan våre bransjer forholder seg til kunstig intelligens og den siste rapporten viser at omtrent alle har tatt det i bruk, men at man fortsatt er usikker på kvaliteten man får. Omtrent halvparten av de som svarer har leder eller sjefsstillinger.
Men det er en ting man er helt sikker på, og som har forsterket seg de siste årene, og det er at kunstig intelligens vil føre til færre ansatte i bransjen.
Tidligere undersøkelser har lagt på at 25 prosent tror det blir behov for færre ansatte, men nå har det tallet steget til hele 42 prosent. Andelen som er uenige i denne påstanden blir også færre.
Det er særlig når det kommer til automatisering av repetetive oppgaver og innholdsproduksjon man har størst tro på at KI kan gjøre en god jobb i bedriften. Litt lenger nede kommer markedsanalyser og kundeservice, deretter følger utvikling av kreative ideer og strategiutvikling.
Dette er interessante utviklingstrekk, sett i ly av at for bare ett år siden hadde man langt større tro på at KI kunne brukes til innholdsutvikling, men nå har dette gått fra at 84 prosent har troen på det, til bare 63 prosent i den nyeste undersøkelsen. Den samme kurven ser man både på utvikling av kreative ideer, som har fått fra 48 prosent til 25 prosent nå, og strategiutvikling som har stupt fra 35 til 22 prosent på ett år.
– Tidlig på ballen
40 prosent mener og at KI reduserer behovet for konsulentarbeid og strategisk hjelp fra tredjepartsleverandører og enda flere, 47 prosent, forventer at tjenestene fra samarbeidspartnerene blir rimeligere på grunn av KI.
Lemoen Lunde sier at det er en tett symbiose over svarene fra byrå- og annonsørsiden.
– Når annonsører opplever endringer i hvordan KI påvirker effektivitet, kostnadsnivå og arbeidsprosesser, slår det også raskt ut hos byråene. Forventninger fra annonsørsiden om økt effektivisering og i forlengelsen lavere priser har vi sett over tid, og dette påvirker hvordan byråene både organiserer seg og investerer i ny teknologi, sier hun.
Hun drar og fram at norske annonsører har vært tidlig ute med å tilegne seg ny kompetanse og ta i brk KI-verktøy i arbeidshverdagen.
– Sammenlignet med mange andre yrkesgrupper har markedsførere generelt vært tidlig på ballen, ikke minst fordi flere av de første bruksområdene for KI handlet om innholdsproduksjon, analyse og effektivisering. Den neste fasen vil trolig i større grad handle om strategisk bruk, produktutvikling og ansvarlig implementering, mener hun.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
