MENINGER:
Offentlige innkjøpere fortjener bedre leveranser. Det ønsker vi gjerne å gi dere.
«Forrige uke møttes en rekke av landets reklame- og designbyråer i regi av Kreativt Forum. Her skulle vi diskutere prispress i anbud. Møtet måtte avklares med både advokater og Konkurransetilsynet, for når konkurrenter snakker om pris, beveger man seg raskt inn i et juridisk grenseland. Det sier noe om hvor betent situasjonen og regelverket er.», skriver Kenneth Pedersen i ANTI.
Men det konkurranseretten begrenser byråene fra å gjøre sammen, kan vi gjøre hver for oss: snakke åpent om hva kreativ kompetanse faktisk koster og hva som skjer når timeprisen presses under det reelle kostnadsnivået.
Offentlige innkjøpere fortjener bedre leveranser. Det ønsker vi gjerne å gi dere.
Offentlige virksomheter har ofte komplekse utfordringer som krever gode strategier, god kommunikasjon og kreativt arbeid av høy kvalitet. Og den kompetansen finnes det mye av i norske byråer. Men måten anskaffelsene prises på i dag gjør det vanskelig å levere den kvaliteten vi vet at både innkjøperne og vi faktisk ønsker. Denne saken handler om hvordan vi sammen kan få mer verdi ut av anskaffelser, og da spesielt de offentlige.
Timeprisen dere ber om gir ikke den kompetansen dere trenger
De fleste anbud, også de offentlige, krever eksplisitt seniorkompetanse. Det er ikke tilfeldig. Komplekse oppdrag krever rådgivere med erfaring som har gjort dette før, som ser helheten, som vet hvilke spørsmål de skal stille og som kan ta strategiske valg for oppdragsgiveren. Denne kompetansen kan ikke erstattes av juniorer eller av at folk med feil kompetanse bruker mer tid (til lavere timepriser) Dette er ikke et spørsmål om antall timer. Det er et spørsmål om kompetanse.
Når timeprisen presses til et nivå der byrået ikke kan sette sine seniorer på oppdraget, står innkjøperen igjen med noe annet enn det de ba om. Og det er en reell risiko for at kunden ikke når de måla de har satt seg.
Vi aksepterer det i alle andre bransjer
En rørlegger fakturerer gjerne 1 200 kroner i timen. En advokat tar mellom 2000 og 5000 kroner i timen. Begge er fagfolk med spisskompetanse som er bygget opp over flere år og det er det ingen som stiller spørsmålstegn ved. Og det skal de heller ikke gjøre.
En senior kreatør, strateg eller designer har tilsvarende spisskompetanse. Vi snakker om fagfolk med årevis av erfaring som skaper målbare resultater for selskapene de jobber med. Allikevel er forventningen at denne kompetansen skal koste under 1000 kroner timen. Dette henger ikke sammen.
Så hva skjer når timeprisen presses under den reelle kostnaden?
La oss ta et konkret eksempel uten at vi drar på for mye. En erfaren rådgiver med en årslønn på 1 200 000 kroner er ikke uvanlig i vår bransje. Legg på 40 prosent i sosiale kostnader og overhead, arbeidsgiveravgift, pensjon, forsikringer, feriepenger, kontorplass, utstyr og administrasjon og den reelle kostnaden er 1 680 000 kroner i året.
Med rundt 1 350 fakturerbare timer i året må byrået hente inn omtrent 1 245 kroner per time bare for å gå i null. Uten margin. Uten rom for å investere i noe som helst.
Ved en timepris på 900 kroner gir det et årlig underskudd på 465 000 kroner per rådgiver. Hver eneste time den senior rådgiveren jobber på prosjektet, så taper byrået penger. Hver eneste time!
Når det er realiteten, får innkjøperen én av to ting: Enten juniorer på oppdraget for å få regnestykket til å gå opp. Eller som mange gjør…vi lar være å levere tilbud. I begge tilfeller får den offentlige oppdragsgiveren dårligere verdi for pengene. Altså det stikk motsatte av intensjonen.
«Men byråfolk har jo så gode lønninger»
Noen vil innvende at byråbransjen har så gode lønninger og at det dermed ikke er så farlig om marginene presses. Men realiteten er jo at lønnsnivået reflekterer kompetansen det tar mange år å bygge opp. Å argumentere for at dyktige fagfolk bør jobbe til underpris er det samme som å si at kompetansen vi tilbyr ikke har verdi. Det er rett og slett et merkelig utgangspunkt for en innkjøper som nettopp krever høy kompetanse.
Vi skaper verdier. Gi oss muligheten til å gjøre det for dere også.
Byråene skaper enorme verdier for virksomhetene vi jobber med. Gjennom strategi, kommunikasjon, design og kreativt arbeid bygger vi merkevarer, øker inntekter og løser komplekse utfordringer. Det offentlige har minst like store behov for denne typen verdiskaping som det private. Men når timeprisen presses under den reelle kostnaden, så undergraves kvaliteten på nettopp den verdiskapingen innkjøperen er avhengig av.
Bærekraftige anskaffelser krever bærekraftige priser
Offentlige innkjøpere stiller stadig strengere krav til bærekraft. Det er bra. Men bærekraft kan ikke bare handle om miljøsertifiseringer og hvor gode vi er til å skrive om rapportering. Det må også handle om at leverandørene man er avhengig av faktisk kan overleve økonomisk.
Det er ikke bærekraftig å dumpe prisene til en hel bransje. Når byråer tvinges til å jobbe under kostpris, går det ut over fagmiljøer, lønnsutvikling og enda viktigere, evnen til å ta inn nye talenter og muligheten til å investere i kompetansen som trengs. Det rammer til slutt kvaliteten på det det offentlige selv får levert.
Løsningen er her allerede
Anskaffelsesloven gir rom for å vekte kvalitet og kompetanse tungt i tildelingskriteriene. Problemet er ikke regelverket, som jeg opplever det. Problemet er en innkjøpskultur der pris, for ofte, blir utslagsgivende. Vi vet at mange innkjøpere jobber innenfor stramme budsjettrammer de ikke selv har satt. Men handlingsrommet finnes og vi oppfordrer til å bruke det.
En enkel øvelse
Før neste anskaffelse, gjør denne øvelsen: Hva koster kompetansen dere etterspør i arbeidsmarkedet? Er timeprisen dere tilbyr forenlig med svaret? Og er det totalprisen eller timeprisen som faktisk gir dere best verdi?
God innkjøpspraksis handler ikke om å presse prisen lavest mulig. Det handler om å få den kvaliteten man faktisk har behov for, til en pris som gjør det mulig å levere den. Det er god økonomi. Det er bærekraftig. Og det gir mer tilbake til fellesskapet.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
