Mener søkerlister i det offentlige bør bli hemmelige: – Ikke lenger fornuftig

– Hadde offentlige søkerlister vært det eneste problemet, hadde det vært mulig å leve med. Men det kommer også på toppen av så mye annet, sier André Mundal til KOM24.

Han er forfatter og tidligere diplomat, og var nylig gjest i Dagsnytt 18 på NRK i en debatt om søkerlister til offentlige jobber.

– Ingenting eksisterer i et vakuum. I offentlig sektor har trygghet blitt til treghet, og faglighet blir kvalt av regler og rapportering. Så kommer dette på toppen av det hele, sier Mundal.

Forsvarsdepartementet etter søkerliste nummer to: – Grundig prosess

Trekker seg

Utgangspunktet for Dagsnytt 18-debatten var en sak om Klepp kommune, der flere søkere til en jobb hadde trukket seg etter at søknadsfristen gikk ut.

Den samme tendensen er tydelig i kommunikasjonsbransjen.

Forskningsrådet og Plan- og bygningsetaten i Oslo valgte begge å avslutte letingen etter nye toppfolk innenfor kommunikasjon.

Forsvarsdepartementet gjør for tiden et andre forsøk på å ansette en kommunikasjonssjef, etter at kandidaten de ønsket seg etter første runde valgte en annen jobb.

Det siste eksempelet er Digitaliseringsdepartementet, som utsatte søknadsfristen til jobben som kommunikasjonssjef med to uker.

Felles for mange av søkerlistene til offentlige jobber i kommunikasjonsbransjen, er at det flere steder står «kandidaten har trukket seg».

– Vi har mange undersøkelser som viser at offentlige søkerlister fører til at folk vegrer seg for å søke. Og som tidligere diplomat, liker jeg å se til andre land. Jeg tror ikke det er sånn at vi har gjort alt riktig her, mens alle andre gjør feil. Dette er ikke vanlig, sier Mundal.

Han forteller at danskene har valgt å ikke ha offentlige søkerlister, nettopp fordi de tror at flere gode kandidater da vil søke seg til jobbene.

– Jeg snakker med veldig mange, og det å vise fram at man søker en ny jobb, er ikke særlig attraktivt. Det er heller ikke attraktivt å vise igjen og igjen at du er den som søker, men ikke får jobben.

Tre virksomheter la vekk toppjobb-prosesser på kort tid: – Ikke hørt om det før

Ambisjoner

Mundal tror at spesielt yngre kjenner på at det er viktig å framstå ambisiøs i arbeidslivet. Ved å søke seg vekk fra et sted, kan det tolkes som at ambisjonene ligger andre steder.

– Ambisjon er i større grad en sosial markør. Lista for å søke seg vekk og vise at du vil til et annet sted, blir da høyere.

– Men man kan jo også vise at man har høye ambisjoner ved å søke på en jobb?

– Ja, men da må det være en jobb som har bra anseelse i det brede lag i samfunnet.

– Burde det være så vanskelig å vise at man søker en jobb? Det er jo helt vanlig?

– Vi kan ikke bygge et samfunn basert på hvordan vi synes at ting burde være. Åpenhet er ikke et mål for et demokratisk samfunn, men et middel. Mange roter med det. Dette er ikke lenger fornuftig.

– Hva bør da gjøres med offentlige søkerlister?

– I første rekke kunne man vurdert mer grundig hvor og når det skal være mulig å få innsyn i søkerlistene. Man kunne hatt en mildere løsning først. På lang sikt mener jeg vi burde tatt det bort, sier Mundal.

Han er også kritisk til mediene, som i mange tilfeller lager saker der de publiserer offentlige søkerlister. KOM24 gjør også det i blant.

– Det er en del av «klikktyranniet». Jeg har hørt om utallige journaliser som har forlatt pressen, fordi de mener at samfunnsoppdraget forsvinner.

– Åpenhet er ubehagelig

Kristine Foss er rådgiver i Norsk Presseforbund. Hun mener det er et viktig prinsipp at man har åpne søkerlister i det offentlige.

– Det handler om mye mer enn stillingene i seg selv, men også om tilliten til hvilke vurderinger som gjøres i ansettelsesprosessene. Jeg ønsker meg heller en debatt om hvorfor folk trekker seg når navnet deres må stå på listen, sier Foss.

– Det er helt vanlig å bytte jobb, og jeg skjønner ikke hvorfor man bare skal godta premisset om at søkerlister bør bli hemmelig fordi det er ubehagelig for noen å stå der, legger hun til.

– Mundal mener at det åpenbart er slik at mange synes det er ubehagelig, og at man ikke kan basere seg på at det «bør» være uproblematisk å stå på listen. Hva tenker du om det?

– Åpenhet er ubehagelig i mange sammenhenger, men det er et prinsipp som vi ønsker oss i et demokrati. Vi kan heller ikke tilpasse åpenheten etter følelsene til folk, da hadde alt blitt hemmelig til slutt, sier Foss.

Hun mener åpenhet i forvaltningen også handler om kultur, og etterlyser mer diskusjon om det. Foss mener også at det bør være viktig for kommunikasjonsfolk å vise åpenhet.

– Når du skal drive med kommunikasjon, er det viktig at du forstår betydningen av åpenhet i det offentlige.

Når det gjelder Mundals uttalelser om pressen og offentlige søkerlister, mener Foss at man gjerne kan diskutere det.

– Man kan diskutere hvordan mediene bruker innsynsretten. Det er ikke gitt at de alltid skal skrive om det, selv om de har krav på å få se søkerlistene. Men det må diskuteres opp mot ansvaret til pressen og redaktørene, uten at det får konsekvenser for lovgivningen, sier hun.

Nok en offentlig aktør dropper lederjakten sin