Tre virksomheter la vekk toppjobb-prosesser på kort tid: – Ikke hørt om det før
Forsvarsdepartementet, Forskningsrådet og Plan- og bygningsetaten i Oslo har alle valgt å avslutte de opprinnelige prosessene med å ansette nye toppfolk på kommunikasjon. Hvor vanlig er det egentlig?
Publisert
Først Forsvarsdepartementet. Så Plan- og bygningsetaten. Så Forskningsrådet.
Alle tre skulle ansette nye toppfolk innen kommunikasjon, men ingen av dem kom i mål med prosessene sine. Forsvarsdepartementet har lyst ut jobben på nytt, mens Plan- og bygningsetaten skal gjøre det til våren.
Hva som skjer med den siste offentlige virksomheten, er fortsatt usikkert.
– Min første reaksjon er at det kan være mange ulike grunner til at ting blir som de blir, sier Sindre Ræder, partner og leder for strategi og merkevare i rekrutteringsbyrået Cruit, til KOM24.
– En kommunikasjonssjef eller kommunikasjonsdirektør har en ekstremt sentral rolle i en virksomhet, og det er viktig å få inn det man er mest mulig sikker på at er riktig kandidat, legger han til.
– Har en kostnad
I Forsvarsdepartementets tilfelle handlet det om at kandidaten de ville ha, takke ja til et annet tilbud.
Plan- og bygningsetaten skal bytte etatsdirektør, og ønsker ad vedkommende skal være med på å velge kommunikasjonssjef.
– I Plan- og bygningsetaten sitt tilfelle, skjønner jeg at de synes det er viktig at den nye sjefen er med på prosessen. Kostnaden ved å ansette feil kan være mye høyere enn å lyse ut stillingen på nytt, sier Ræder.
De tre tilfellene har ingenting med hverandre å gjøre, men Ræder sier at han ikke opplever det som spesielt vanlig blant offentlige virksomheter å skrote ansettelsesprosesser på denne måten.
– Det er nok ikke vanlig, men heller ikke uvanlig hvis omstendighetene er slik at det blir sett på som nødvendig. Det har jo en kostnad, så i disse tilfellene regner jeg med at man har gjort nøye vurderinger.
– Dette er mest spekulasjon, fordi jeg har ingen oversikt. Men jeg vil anta at dette er vanligere i privat sektor enn i offentlig sektor, sier Ræder.
Kresen eller klomsete?
Helene Tronstad Moe jobber som førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, og skriver om jobb og arbeidsliv i Aftenposten.
Hun uttaler seg på generelt grunnlag, og sier det ikke finnes noen statistikk på hvor vanlig dette er.
– Men det hender at det skjer, kanskje på grunn av at budsjettet ikke strekker til eller at markedet endres, eller at man rett og slett ikke har kandidatene man ønsker seg.
– Noen av disse stillingene lyses ut på nytt. Vil dette ha noe å si for hvor attraktive de er for søkerne?
– Ikke i utgangspunktet. Det kan jo også leses som at de er veldig opptatt av å få den riktige kandidaten. Det kan for eksempel komme endringer som gjør at man må omformulere teksten i stillingsannonsen, og dette kan også være et godt tegn på at man er litt kresen, fordi det betyr mye for virksomheten å få inn den rette, sier Moe.
Kjell Ove Ernes jobber også på Høyskolen Kristiania, som dosent i juss og ledelse. Han sier at det ikke er noen juridiske problemer ved å legge bort en ansettelsesprosess på denne måten.
– Det kan jo skje på enkelte stillinger. Men at det skjer med tre ulike stillinger i samme bransje i løpet av kort tid, det har jeg ikke hørt om før, sier Ernes.
– Men det hender at man ikke får den man leter etter, og at prosessen dermed kanselleres. Og det er ikke noe i veien med det, rent juridisk, legger han til.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
