Slår alarm om mangfold i bransjen: – Det går for sakte

– Jeg tror vi ligger 20, kanskje 25 år bak journalistikken. Det er mye lettere å få øye på journalister med minoritetsbakgrunn enn kommunikasjonsfolk, sier Bjørn Olav Lyster.

Den mangeårige kommunikasjonssjefen i Utlendingsnemnda (UNE) er nå pensjonist. Men Lyster er fremdeles medlem av Kommunikasjonsforeningen, og går ofte på arrangementer i regi av dem.

Når KOM24 møter han, kommer han rett fra et frokostarrangement i Oslo.

– Jeg synes mangfold er svært viktig, fordi det gir ulike erfaringer og ulike perspektiver, sier Lyster.

Viktig nok?

Kommunikasjonsdagen arrangeres i år den 25. mars. På programmet står navn som Kjell Terje Ringdal (Kristiania), Eilif Swensen (Ruter), Lise Klaveness (NFF) og Ole Henrik Stubberud (Geelmiuyden Kiese).

I tillegg skal Åpenhetsprisen deles ut, der foreningen lover et «interessant og lærerikt foredrag fra en profilert og spennende vinner», som ikke er navngitt.

– Jeg synes problemene rundt mangfold enda en gang ble svært tydelig på programmet til Kommunikasjonsdagen. Og jeg opplever at engasjementet rundt dette er altfor lite, og at mange burde se på dette som en større utfordring enn de gjør. Altfor mange virker å være komfortable med situasjonen slik den er, sier Lyster.

Han understreker at bransjen har kommet lengre de siste årene, og at utviklingen går i riktig retning. Men det går for sakte, ifølge Lyster.

– Hva tror du er grunnen til at dette er så vanskelig?

– Man synes kanskje ikke det er viktig nok. Folk er kanskje enig i at det ideelt sett ikke burde være sånn som det er nå, men de legger likevel ikke noe trykk bak det.

UiA lanserer praktisk guide for mangfold i kommunikasjon

Fikk svar

På LinkedIn omtaler Lyster programmet som både flaut og trist, fordi det ikke er noen navn eller bilder som tyder på minoritetsbakgrunn. Han er generelt opptatt av mangfold. Spennvidde i alder er et annet tema han også har engasjert seg i.

– Dette er ikke bare et spørsmål om å ikke diskriminere, men også hvordan man kan løfte faget. Hvis man har for lite mangfold blant sine ansatte, er det en stor fare for at folk bekrefter hverandres forestillinger.

Prosjektleder i Kommunikasjonsforeningen, Heming Welde-Hartvedt, svarte på LinkedIn med å skrive at de prøver å finne folk med minoritetsbakgrunn til arrangementene sine, og at de gjerne tar imot tips.

Dette synes Lyster er bra.

– Jeg kommer til å gi han noen tips, sier han.

– Er du spesielt engasjert i dette fordi du har jobbet i UNE i så mange år?

– Ja, både fordi jeg har sett verdien av dette med tanke på hvem man kommuniserer til, men også fordi jeg selv er adoptivfar. Jeg har to barn som er født i Colombia. For igjen å ta sammenligningen med journalistikken, så tror jeg jo for eksempel Fredrik Solvang og Lars Nehru Sand har noen ekstra livserfaringer selv om de er kulturelt norske.

Lyster jobbet i UNE i nesten 25 år.

– De fleste årene jeg var der, hadde vi noen med minoritetsbakgrunn i kommunikasjonsavdelingen. Jeg spurte også nylig kommunikasjonsdirektøren i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og hun bekreftet at der har de flere.

– Hvis du jobber med tematikk som angår store deler av befolkningen, om du er i Nav, Skatteetaten, Vegvesenet eller et departement, mener jeg det er en verdi i det. Har du en avdeling som bare består av menn eller kvinner, legger folk merke til det. Men mangler det folk med minoritetsbakgrunn, er det ikke sikkert folk tenker over det.

Ekspert om norske selskapers mangfolds­kommunikasjon: – Elegant balansekunst

Ansvar

Lyster mener Kommunikasjonsforeningen har et ansvar for å gå foran.

– Det hadde vært veldig bra hvis man kom dit at dette bare skjedde på en naturlig måte. Men der er vi ikke nå, og i mellomtiden må man legge sjela si i det og jobbe målrettet. Man syr jo ikke sammen et arrangement med bare menn på programmet. For mange år siden måtte man tenke bevisst også på det, men nå går det av seg selv.

Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, sier Bjørn Olav Lyster har rett i at faget har en utfordring med mangfold.

– Men han tar feil når han sier at vi tar lett på det. Problemet er dessverre også større enn bare etnisitet og kulturell bakgrunn, skriver hun.

Von der Fehr fortsetter med at Kommunikasjonsforeningen har en ambisjon om mangfold på sine arrangementer, men skriver at det har vært langt mer utfordrende enn de skulle ønske.

– I Kommunikasjonsforeningen er vårt hovedfokus å sette sammen interessante programposter til for eksempel Kommunikasjonsdagen med tema som opptar våre medlemmer. Vi har noen ganger lykkes med å gjenspeile et større mangfold, andre ganger ikke. Men det betyr ikke at vi ikke prøver.

– Dessverre hører det til sjeldenhetene at vi klarer å finne bidragsytere som representerer et større mangfold og som samtidig er ekspert på de temaene medlemmene våre er opptatt av.

De siste månedene har Kommunikasjonsforeningen møtt studenter ved åtte utdanninginstitusjoner, legger hun til.

– Vi har kun møtt noen få med annen etnisk bakgrunn enn norsk og enda færre med funksjonsvariasjoner. Kanskje er dette tilfeldig, men jeg er redd for at det viser at vi har en jobb å gjøre med å rekruttere bredere også inn til faget vårt.

– Jeg kommer selv fra journalistikken, og vet at det lå bevisste valg bak å rekruttere et bredere mangfold til redaksjonene. Det må også vi som jobber med kommunikasjon gjøre. Vi har en vei å gå, avslutter Von der Fehr.

Kvinner har tatt styringen i TRY – men lønnsgapet vokser