Når politiker etter politiker viser at de, og deres nærmeste, setter seg selv foran jobben, rammer det alle oss som er prisgitt å stole på dem.
Kommunikasjonsforeningen
MENINGER:
Habilitetskrisene er en demokratikrise
«Regjeringens gjentatte habilitetskriser handler om langt mer enn kjøp av aksjer og innstilling av gode venner til verv. Det handler om tilliten til vårt demokrati», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
Alle som jobber med politikk, skal og må ta demokratiet vårt på dypeste alvor. Du kan se til USA for hvilke konsekvenser det kan få når tilliten til våre fremste folkevalgte og offentlige myndigheter vitrer bort.
Hvis du vil jobbe for demokratiet finnes det neppe en viktigere jobb enn å sitte ved Kongens bord. Det fører ansvar og begrensninger med en slik jobb, langt mer enn det ser ut til at våre politikere har forstått.
Å sitte i regjering og i Stortinget er ikke som å sitte i styret til et lokalt idrettslag eller i elevrådet på skolen.
Å styre landet vårt legger begrensninger på hva du og dine nærmeste kan gjøre. Og da tenker jeg ikke bare på hva juristene påpeker.
Det handler om vår allmenne rettsoppfatning, for du skal forvalte den tilliten du har fått av folket til å fatte viktige beslutninger. Og det på vegne av 5,4 millioner nordmenn.
Omdømme og tillit er ikke nedfelt i lover og regler – det er noe du får og må vedlikeholde. Tillit bygges på åpenhet og ærlighet, og sammenheng mellom holdning og handling.
Antall kriser knyttet til habilitet og regelbrudd blant våre fremste folkevalgte de siste årene, er knapt til å tro. Når politiker etter politiker viser at de ikke forholder seg fullt og helt til spillereglene, så bryter de med folkets allmenne rettsoppfatning. Og enda verre, de rokker ved omdømmet og tilliten til våre demokratiske institusjoner.
Sett utenifra, virker det som våre sentrale politikere mangler grunnleggende forståelse for hva det betyr for dem selv og deres nærmeste at de påtar seg verv på Stortinget eller i regjeringen.
Det finnes ingen vanntette skott mellom ektefeller i saker hvor tilliten ligger på frokostbordet. Og du kan ikke selv utnevne venner og bekjente til verv, uansett hvor flinke og velegnede de er.
Kanskje burde norske topp-politikere ha sittet i styret til børsnoterte selskaper før de fikk plass ved Kongens bord. Da hadde de lært betydningen av innsideinformasjon og habilitet for seg selv og sine nærmeste.
For det skal sitte i ryggmargen: Du kan ikke bedrive innsidehandel, for da kan du havne i fengsel. Og som leder eller ansatt i offentlige virksomheter må du forholde deg til strenge innkjøpsregler som skal hindre favorisering av bekjente.
Tre av de fire statsrådene som har forårsaket kriser i dagens regjering har, ifølge ett kjapt Googlesøk, knapt hatt en jobb utenfor den politiske bobla i Oslo. Det burde de kanskje hatt.
Å delta i det ordinære arbeidslivet gir deg et annet perspektiv på våre demokratiske institusjoner enn det du får når du tilbringer det meste av arbeidstiden på jobb for folket. Fra utsiden ser du at det ikke er du som er viktig når du sitter i regjeringen eller på Stortinget. Det er jobben du gjør som er avgjørende.
Når politiker etter politiker viser at de, og deres nærmeste, setter seg selv foran jobben, rammer det alle oss som er prisgitt å stole på dem. Når vi stadig blir servert nye habilitets- og regelbruddskriser, står vi i fare for å miste troen på, og tilliten til, dem vi har valgt til å styre landet vårt. Det rammer demokratiets omdømme og svekker tilliten til de folkevalgte.
Det krever langt mer enn godt kommunikasjonsarbeid for at omdømmet kan gjenoppbygges. Nå hviler ansvaret tungt på resten av politikerne. De må gjenreise tilliten gjennom åpenhet i ord og handling.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
