Byrålederne er positive til lobbyregister. Men én ting er de spesielt opptatt av

For nå kan det bli en realitet. 

Etter flere år med diskusjon og flere nedstemte forslag på Stortinget, har både Arbeiderpartiet og Senterpartiet snudd i sin holdning til å få på plass et lobbyregister i Norge.

– Det er positivt at lobbyregister nå kan bli en realitet. Tilliten til norsk offentlig forvaltning har falt de siste årene, og det er et tydelig signal om at vi trenger mer åpenhet, ikke mindre, skriver byråleder i TRY Råd, Stine Grøndahl Sesseng, i en e-post til KOM24.

Full krangel om PR-byråenes rolle: – Alvorlig i et demokrati

Mener utforming er viktig

Nylig inviterte Stiftelsen Tinius til pressekonferanse for å presentere en rapport der de blant annet har sett på hvordan lobbyregister fungerer i praksis i EU og Finland.

Der var også Venstre-politiker Grunde Almeland til stede. De har nå fremmet et nytt forslag på Stortinget, og Ap-politiker Lise Selnes gikk langt i å si at de fort kan finne på å stemme for.

Arbeiderpartiet har stemt ned tidligere forslag sammen med Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.

– God politikkutforming forutsetter at alle relevante stemmer blir hørt. Derfor er utformingen avgjørende. Et register må fange opp reell påvirkning og gjelde likt for alle, enten du er kommunikasjonsrådgiver eller advokat, skriver Sesseng i TRY Råd.

– Hvis Arbeiderpartiet snur, tror jeg flere gjør det

Geelmuyden Kiese-sjef, Rolf Ellingsen Aaneland, er enig meg sin kollega, og skriver at de synes utviklingen er positiv.

– Utviklingen av politikk og det å påvirke til bedre beslutninger kan fremstå som lukket og utilgjengelig for både befolkning, offentlig sektor, organisasjonslivet og næringsliv. Det er tillitvekkende at politikerne ønsker å bidra til mer åpenhet om hvordan påvirkning faktisk foregår.

Åpne kundelister

Aaneland skriver at de, i likhet med Kruse Larsen, som også er et Paritee-selskap i Norge, alltid har hatt åpenhet om sine kunder.

– Men skal et lobbyregister ha noe for seg, må det favne alle som driver med lobbyvirksomhet. Det vil si også advokater, NHO, LO og andre interesseorganisasjoner, næringsliv for øvrig og enkeltpersoner, skriver han.

Aaneland kjenner ikke den finske ordningen i detalj, men skriver at hvis et lobbyregister skal fungere, må det inkludere mest mulig.

Mener Epstein-sakene har økt behovet for lobbyregister

– Det fine, slik jeg har forstått det, med den finske løsningen, er at byrden ligger på de som påvirker, og at den ikke skaper merarbeid for allerede hardtarbeidende regjeringsmedlemmer eller stortingspolitikere. Det kan ikke være politikernes feil dersom noe ikke er oppført, og politikerne må kunne kreve at alle som vil møte dem lar seg oppføre i registeret.

Kristian Hvilen og Rud Pedersen skiller seg fra de andre byråene vi har spurt i sitt svar:

– Vi har ingen store synspunkter rundt dette og forholder oss til de lover og regler som er, skriver han til KOM24.

Zynk-sjef Guri Størvold var til stede på pressekonferansen 18. februar, og er også positiv til en ny ordning.

– Jeg tror det kan være bra for PR-bransjen. Det vil være med på å vise hvordan lobbyisme og påvirkningsarbeid fungerer i praksis. Og jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor lite registreringer det er fra PR-byråene, sa hun til KOM24 etter seansen.

Størvold la vekt på at de ikke driver med direkte politisk påvirkning, men at de gjør det gjennom kundene sine.

– Så får vi se om dette også skal omfatte indirekte kontakt. Det er vi også åpen for å diskutere, men da må også andre aktører, som advokater, bli behandlet på samme måte, sa hun.

Vil ha et skille

Lene Bergmann i Mannheimer mener åpenhet rundt politiske prosesser er viktigere enn noen gang.

– Spørsmålet om lobbyregister har vært diskutert lenge. Mange land har det på plass allerede, og forventningene til åpenhet i samfunnet har økt betydelig. Habilitetssakene som preger dagens mediebilde forsterker disse forventningene. Hvis ikke partiene som tviler ser at tiden for et lobbyregister er overmoden, skjønner jeg ingenting, skriver hun.

Krangel om PR-bransjens makt: – Et sykdomstegn i demokratiet

Bergmann er også styreleder i Kommunikasjonsforeningen, og legger til at de har jobbet for å få et lobbyregister i Norge siden 2013.

– Et godt utformet register kan bidra til å synliggjøre hvem som påvirker hvilke saker, uten å mistenkeliggjøre legitim interessepåvirkning. Samtidig er det avgjørende at regelverket blir presist og ikke unødvendig byråkratisk, særlig for små miljøer. Men, det ser jeg ingen grunn til at man ikke skal klare å løse.

Hun mener det er klokt å skille mellom systematisk, profesjonell påvirkningsvirksomhet og enkeltstående henvendelser fra privatpersoner eller mindre aktører. 

– Et lobbyregister må ikke stå i veien for demokratisk deltakelse eller terskelen for å ta kontakt med folkevalgte, skriver Bergmann.

KOM24 har også spurt byråene First House om hva de mener om et eventuelt lobbyregister i Norge og utviklingen i saken. De har ikke svart på vår henvendelse.

Derfor har de åpne kundelister