MENINGER:
I en verden full av KI-innhold, vær en innholdssamurai
«Alle snakker om KI-agentisk innhold, men få om å designe en helhetlig brukeropplevelse med det. Så til alle innholdsfolk der ute: Dra fram sverdet og cut the crap!», skriver
Dette skriver jeg med mine bare hender. De danser lett over tastaturet i skrivende stund, slik en skribent skriver skriverier. Slik malere maler malerier, murere murer murer (ikke noe Oxford-komma her, nei!) og snekkere snekrer snekkerier. Du vet, ekte, naturlig og uforstyrret håndverk milevis unna ultraprosessert farse av masse rart du ikke aner bestanddelene av.
Men dette tilhører visstnok sjeldenheten. Vi lever i en tid (som en KI ville ha sagt det) der folk proklamerer at de har skrevet tekstene sine selv, samtidig som effektivitet, produktivitet og KI-generert innhold er på alles lepper i alle produkt-, markeds- og innholdsteam.
Har vi kommet dit nå, hvor vi føler at vi må skrive en disclaimertekst for hver gang vi har gjort noe kreativt og problemløsende sjæl, uten kunstig intelligens?
Agentisk innhold i menneskers hender
Vel, jeg tror egentlig ikke det. En agent hadde aldri skrevet på denne måten som jeg gjør nå. Det vedder jeg rævva mi på, faktisk. Ikke engang om den hadde fått en streng og tydelig instruks om å planlegge, idégenerere, definere målgruppe, skrive og publisere et innlegg om hvordan agentisk innholdsarbeid og det menneskelige blikket kan sameksistere. Som jeg gjør nå.
Med «agentisk innholdsarbeid» mener jeg innhold som en agent har blitt instruert til å skape og publisere. Det kan være alt fra artikler for å oppnå synlighet og posisjonering i KI-oversikten i Google, til innholdsdesign i et brukergrensesnitt. Alt skapt effektivt som rakkern med KI, der mennesker er helt hands off.
Og med «det menneskelige blikket» mener jeg de menneskelige vurderingene som gjøres av en blodgjennomstrømmende menneskehjerne. Alt utført med ekte, fysiologiske nevroner, der menneskehender minimerer eventuelle friksjoner og risikoer. Empatisk som rakkern.
Vurderinger like elementære i IT-bransjen som sentralnervesystemet vårt er i kroppen. I hvert fall når vi skal designe opplevelser av en digital tjeneste med innhold. Enten det er den overordnede merkevareopplevelsen, eller en direkte interaksjon i produktet.
Agentisk innhold + mennesker = Argentinsk tango
Hva slags tilnærming innholdet skal ha og logikk det skal tilby for å gi en helhetlig brukeropplevelse, er derfor noe som alltid må komme først – (ja, tenk, en tankestrek!) – og da før målet om frekvensen eller hastigheten på produksjonen.
Likevel går det an å tenke to tanker samtidig. Greit nok, en agent hadde ikke skrevet som meg.
Men jeg hadde søren meg ikke skrevet mengden med vinklinger like effektivt som en KI-agent heller.
Så hvordan kan vi utnytte det beste av både agentene og oss menneskene, for å bygge digitale produkter som løser faktiske problemer for brukeren?
Jeg får bruke det slitte begrepet «å danse tango» når jeg skal beskrive hvordan det agentiske innholdsarbeidet og menneskelige blikket kan funke sammen.
Ingen kjenner oss mennesker bedre enn oss menneskene selv, mener nå jeg (og hundreogsnørrogførti andre på LinkedIn).
Om alt innholdsarbeidet outsources til kunstig intelligens, betyr det at vi mennesker ikke tar ansvar for innholdet eller legger den siste hånden på verket. Agentene begynner å skrive til hverandre – og ikke oss mennesker. Og det kan gi ordentlige kjipe konsekvenser. Som en gråere verden full av konvensjoner, der alle tenker likt og samtidig ingen tenker. Men også langt mer alvorlige følger.
KI produserer ord – mennesker skaper følelsene
La meg gå litt ned i detaljene for å forklare hvordan vi kan bruke våre menneskehjerner og – hjerter i dette KI-innholds-råttereset.
Kanskje du tenker dette er selvsagt, men for meg får det ikke blitt sagt nok:
1. KI produserer ord
Resten er det vi mennesker som tillegger mening. Beslutningene om hva som faktisk skal sies, hvordan det skal sies og til hvem, er det vi som er ansvarlige for innholdet som må ta. Hvis en agent gjør denne jobben, er det utenfor vår kontroll hvor treffsikkert budskapet blir, enten i markedsføring eller som konsistent tekst i et grensesnitt.
2. Helheten må eies av mennesker
Skal du lykkes med hva som skal sies hvordan, og til hvem, krever det at du eier helheten av konsistensen på tvers av kontaktpunktene brukerne har med merkevaren din – ikke bare delene. Ikke stykkevis og delt, men fullt og helt (som den kompromissløse presten Brand sa i Ibsens stykke fra 1866).
Her er det bare å eie helheten fra starten av, så slipper du å risikere svekket merkevare og tillit med faktafeil, feiltolkning av informasjon eller andre konsekvenser av uriktige slutninger.
3. Innholdsstruktur er arkitektur
Hvis rekkefølgen på hva brukeren blir eksponert for i et produkt er feil, forstår ikke brukeren hva de skal gjøre, og det hele blir en trist affære. For deg og din merkevare. Brukeren får nok dekket behovet sitt et annet sted, og tenker på merkevaren din med grøss og gru – i beste fall et skuldertrekk. Kontrollerer du innholdsstrukturen så den er logisk, sikrer du en god brukeropplevelse. Det fører til tillit fra brukerne.
4. Tone of voice er ikke et prompt
Så til favorittpunktet mitt: Tone of voice, språklig identitet eller språkprofil (kjært barn har mange navn) er ikke bare et prompt. Gjenta etter meg: Det er ikke bare å prompte i vei og håpe på at ingen legger merke til det. Det er ikke bare å prompte i vei og håpe på at ingen legger merke til slett arbeid uten egenart.
Å utarbeide en merkevareidentitet, og i dette tilfellet en språklig merkevareidentitet, er ikke noe du ene og alene kan instruere en KI til å utøve. Det finnes i selskapets DNA, og utspilles i alle kontaktpunkter fra fysiske møter til digital utsjekk. Det bygges over tid, og går på trynet når ingen passer på det eller legger opp til å infiltrere det i kulturen som et strategisk grep.
5. Strategi kommer før produksjon
Og til det tristeste punktet, synes jeg: Jo mer innhold som produseres uten ekte empati for brukernes intensjon og bedriftens forretningsmål, desto vanskeligere blir det å stake ut en innholdsstrategi, artikler, forståelige mikrotekster og hjelpetekster. Innhold som fjerner friksjon, sikrer språklig identitet og faktisk betyr noe for folk i målgruppa.
Det er nettopp det som skaper en differensiator til andre konkurrerende virksomheter. Desto vanskeligere blir det igjen for de stakkarene som har fått i oppgave å doble produksjonen sin med KI og dermed brenner tokens parallelt med skoger i Amazonas. Og det vi alle sitter igjen med er rett og slett dårligere innhold på verdensveven og mindre regnskog.
Resultatet? (Ja, inspirert av KI her, altså) Generiske brukeropplevelser i kontakt med platte merkevarer, som snakker likt med innavl-innhold sugd ut av hverandres bryst på internett (yuuu. Det er lite annet som gir en innholdsdesigner the ick).
Right Write back at`cha
Men speaking of alt crap uten menneskelig touch der ute på verdensveven. Og speaking of engelsk språk blandet med norsk. Vi har gått fra den ene fasen der vi skulle øremerke alt som er «powered by AI», til en neste der vi nå helst skal skilte med alt som er laget like ekte og ærlig som et nystekt surdeigsbrød.
Nesten som den Totenflak-reklamen fra 2015: «laga me´ tålmodighet». All denne KI-hypen tvinger oss kanskje til å tenke mer på egenart, eller? KI tar alt innhold den finner på nettet, og gir det bare tilbake i en litt annen form, basert på konvensjoner og best practices. Jeg vil kalle denne internett-tilstanden for «Right Write back at`cha». Denne tilstanden håper jeg flere innholdsfolk integrerer en hyperrefleksisk ryggmargsrefleks mot fremover.
Kanskje det er ønsketenkning, men jeg velger å tro at jeg skimter en ny æra. En æra der all forurensningen av KI-generert innhold gjør oss nødt til å iverksette noen tiltak – for eksempel å vifte vekk all røyk fra innholdsbakelinna og få hendene til å danse skrivende over tastaturet – for å kunne se klart igjen.
Godt innhold – laga me` tålmodighet – funker som varm kniv i smør
Så! Det finnes altså håp. På tide å løsne sverdet fra steinen. Bare vi mennesker tar ansvaret på alvor og holder agentene i stramme tøyler, står vi sterkere stilt i kampen. Kampen for tilværelsen av innholdsrike merkevarer og brukeropplevelser med høy kvalitet og egenskaper som skiller seg fra hverandre og skaper tillit. Som fungerer sømløst med en logikk like smooth som en varm kniv gjennom smør (gjerne skikkelig kvalitetssmør som Kviteseidsmør eller Rørossmør).
Kjære du, om du har kommet helt ned hit, vil jeg si én siste ting: Du er en sann kriger. La ditt skarpe hode bli ditt varme samuraisverd. Bruk det til å skjære deg gjennom jungelen av masse innholdsræl, kjempe mot konkurrerende merkevarer med en distinkt stil og – ikke minst – kutte vekk dårlig KI-generert innhold for å lage en smooth brukeropplevelse.
I en verden full av KI-innhold, vær en innholdssamurai.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
