Ansvar og kunstig intelligens ble diskutert på Arendalsukas første dag.
(Arendal): – Det snakkes mye om effektivitet, men noen ganger kan det være greit å tenke over hvor mye tid man egentlig sparer. Når ting skal kvalitetssikres av et menneske uansett, er det ikke sikkert det er snakk om så mye.
Det sa Henrik Kulseng, jurist i Forbrukertilsynet, fra scenen på Arendalsuka. Tittelen på seansen var «Hvem har ansvaret i en KI-drevet medie- og kommunikasjonsbransje?», og det ble arrangert av Mediebyråforeningen og Altinget.
Og nettopp kvalitetssikring og ansvar var ord som gikk igjen i panelet. Kulseng ble utfordret av styreleder i Mediebyråforeningen, Stian Jansen, når han sa at hvem som helst som har vært involvert i arbeidet med en annonse kan bli stilt ansvarlig for KI-genererte feil.
Jansen ville være mer konkret.
– Vi mediebyråer optimaliserer distribusjonen av annonser. Når vi ber KI om å ta en beslutning, tar den et datadrevet valg. Ikke et etisk valg. Noen må se på valget den har tatt, og si om det er riktig eller ikke fra et etisk perspektiv. Det ansvaret tar vi, også må noen andre, for eksempel mediene, ta ansvar for konteksten det havner i, sa Jansen.
Han er derimot ikke bekymret for at de ulike aktørene vil komme til enighet. Samtidig ble det presisert fra scenen at KI-teknologien fremdeles er på et tidlig stadium, og at det er mye man ikke vet om hva som vil skje framover.
– Mediebransjen i Norge har vært gode på bransjestandarder i mange år. Jeg er ikke så bekymra denne gangen heller, men jeg er mer bekymret for aktørene vi ikke kan regulere, sa Jansen.
Han siktet da til globale tek-selskaper som Meta og Google, som Dagbladet-redaktør Gunnar Stavrum hadde nevnt tidligere i debatten.
Kreatør i TRY, Camilla Bjørnhaug, var også en del av panelet. TRY har gjort mye for å være langt fremme på KI i reklamebransjen, men ifølge Bjørnhaug er det ikke gitt at de bruker det like mye i alle sammenhenger.
– Det spørs helt på oppgaven. Vi som byrå må også ta ansvar for å finne vår grense når det gjelder KI-bruk. Min opplevelse er at både bransjen og oppdragsgiverne våre er veldig bevisste. For eksempel kan vi generere musikk på «bakrommet», men når det skal ut vil vi kontakte musikere. Der er det potensielt mange spørsmål om rettigheter, sa Bjørnhaug.
– Det sitter i ryggraden til oss som har jobbet med reklame i mange år. Man vil gjøre ting på en ordentlig måte. Men bransjen vår er på mange måter ganske stor, fra mikroinfluensere til etablerte byråer, fortsatte hun.
Dagbladets Gunnar Stavrum uttalte i løpet av debatten at han ikke har tro på de som velger bort KI i tiden framover.
– Merking av KI-generert innhold tror jeg vil forsvinne ganske raskt. Man merker ikke ting som er laget med Word, heller. Det å insistere på å gjøre ting på den gamle måten tror jeg er dødens linje. Selv om man kanskje føler seg bra moralsk sett, sa Stavrum.
Da ville Tekna-president Elisabet Haugsbø ha ordet for å nyansere.
– Undersøkelser viser i dag at unge mennesker har liten tillit til det som er laget med KI. Og de har også liten tillit til mediene. Så synliggjøringen av hva som er laget med KI eller ikke, tenker jeg at man ikke skal ta for lett på.
– En skal ta teknologien inn, men det må være forklarbart, avsluttet Haugsbø.
