MENINGER:
Uten hjerte er det bare en maskin
«Har vi så stor tillit til våre digitale hjelpere at vi overser egne vurderinger og blindsoner?», spør Lasse Sandaker-Nielsen i dette innlegget.
Jeg tenker ofte på det gamle slagordet «Without a Heart, it’s just a machine» fra det amerikanske flyselskapet Southwest Airlines. Det er så enkelt, men rommer likevel så mye.
Nylig ga jeg en tilbakemelding på et hotellopphold. Det var andre gang jeg bodde på dette lille hotellet og hadde møtt eieren. Tilbakemeldingen var hyggelig og konstruktiv. Svaret jeg fikk på amerikansk engelsk var så blomstrete, adjektivrikt og forståelsesfullt at det virket som om den italienske hotelleieren virkelig hadde lagt sjelen sin i svaret. Men så leste jeg svaret på nytt flere ganger og da slo det meg at det må ha vært en KI-assistent inne i bildet.
For mennesker kommuniserer jo ikke sånn. Og det var da jeg tenkte på dette med hjerte. Hva skjer med hjertet av når vi lar maskinen gjøre jobben for oss?
I mitt virke som selvstendig rådgiver er KI et viktig arbeidsverktøy. Jeg bruker de digitale assistentene mine til å lage sammendrag av større tekster, foreslå disposisjoner, lage utkast til strategier og planer, og til å foreslå forbedringer av egne tekster. Blant annet.
KI gjør at jeg kan bruke mer av tiden min på mer taktiske og strategiske oppgaver. I det konkrete kundearbeidet ser vi også hele tiden på hvordan KI kan frigjøre tid og ressurser til mer proaktivt og strategisk arbeid, blant annet i kommunikasjonsavdelinger.
Men er det så enkelt? Har vi så stor tillit til våre digitale hjelpere at vi overser egne vurderinger og blindsoner? Jobber vi nok med å forbedre «instrukser» eller «prompter»? Bruker vi nok tid på å kvalitetssjekke tekstene og forslagene som spys ut på sekundet? Sikrer vi at det norske språket ikke er en svulstig oversettelse fra engelsk? Er vi i stand til å avdekke at budskapet til toppsjefen høres ut som en politiker som gjentar de samme setningene for femte gang på Dagsnytt 18? Svekkes dømmekraften vår?
I kommunikasjonsfaget snakker vi ofte om hvor viktig det er å bruke hode, hjerte og hender når vi skal formidle et budskap. Dette gjør vi for at det vi sier skal være troverdig og for at mottakeren skal forstå hva vi kommuniserer - rasjonelt, emosjonelt og konkret.
Når vi bruker hodet, sørger vi for at det vi sier er tydelig, gjennomtenkt og forståelig. For eksempel kunne hotelleieren forklart hvorfor hun hadde endret strategi siden sist. Måtte servicenivået endres for å kunne drive mer bærekraftig? Når vi bruker hjertet, handler det om følelser, verdier og relasjoner, som bidrar til å skape tillit, engasjement og forståelse.
I saken om hotellet, var «hjertekommunikasjonen» så overveldende at troverdigheten forsvant. Hender, handler om det praktiske, altså hva vi gjør og hvem som gjør hva. Hotelleieren tilbød oss et annet rom, altså en løsning på vårt «problem».
Kombinasjonen av hode, hjerte og hender er avgjørende, for hvis du bare bruker hodet, kan du fremstå som kald og teknisk. Hvis du bare bruker hjerte, kan du fremstå uklar og svulstig. Bare bruk av hender gjør at du kan fremstå mekanisk og kald.
Husk på det neste gang du ber den digitale assistenten din om hjelp – og ikke glem at det kan faktisk kan bli for mye hjerte.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
