MENINGER:
Folk snakker ikke om optimaliserte Meta-annonser i lunsjen
«Det går an å fremheve seg selv uten å rakke ned på andre, særlig når disse andre reduseres til «store bakoverlente byråer», skriver Henrik Weido Lorentzen.
Den siste tiden har jeg bitt meg merke i den lille diskusjonen mellom Alf Bendixen og Curve-gründer Sivert Ridderseth. Bendixen mener Ridderseth, i ulike innlegg på LinkedIn, rakker ned på en samlet reklamebransje, og at den unge gründeren ikke er konkret nok i kritikken.
Ridderseth på sin side mener innleggene handler om å diskutere tempo og leveranse i bransjen. Eller, som Ridderseth og Curve skriver på egen nettside: «Noen av Norges største merkevarer har stolt på oss fordi de er lei av store, bakoverlente byråer.»
Samme uke skrev kreativ leder i Morgenstern, Anders Holm, et innlegg i Kampanje om det han kaller «den kreative kontrakten», en kontrakt han mener er truet. Innlegget tar ikke for seg uenigheten mellom Ridderseth og Bendixen, men jeg mener likevel det hører hjemme i samme kontekst.
Alf Bendixen har flere ganger poengtert at Sivert Ridderseth åpenbart er dyktig i det han driver med – performance marketing. Men når Ridderseth hevder at «kunder er lei store byråer» fordi prosessene er lange og trege, er det i praksis det samme som at en kreativ leder i et større byrå skulle hevde at: «folk er lei performance-byråer fordi de ikke bryr seg om kreativitet». Det ville vært å skjære alle over én og samme kam.
Som Bendixen også påpeker: Når Curve opererer i en nisje av reklamebransjen, blir det litt merkelig å stadig snakke om at «folk er lei store bakoverlente byråer». På LinkedIn trekker Bendixen frem flere kjente reklamebyråer når han argumenterer for at det blir feil å indirekte kritisere disse – fordi deres kjernekompetanse er noe annet enn Curves.
I Holms innlegg om den kreative kontrakten skriver han blant annet: «Så lenge flatene får fyll og dashbordene blinker lystig, er kvaliteten underordnet. Men bak dashbordet mistenker jeg at noe ruster. Noe veldig viktig – merkevaren».
Når Ridderseth skjærer alle reklamebyråer over én kam, kritiserer han dermed også byråer som driver med nettopp merkevarebygging – ofte i form av kreativ reklame. Arbeid som, ja tro det eller ei, av og til tar tid.
Noen ganger går det helt sikkert litt «tregt» i tradisjonelle reklamebyråer. Men grundig arbeid og mange arbeidstimer er ofte det som må til for å utvikle konsepter som «Finn Mandag» (Morgenstern), «Stjel våre ansatte» (NORD DDB) eller Smash sin Rorbua-parodi (Per Høj), bare for å nevne noen suksessfulle kampanjer de siste årene.
Gevinsten for kunden er reklame som, hvis man virkelig treffer, blir snakket om i lunsjpausen, reklame som folk gidder å bry seg om – og husker. Og det er sjelden optimaliserte Meta-annonser.
Vi lever i kvantitetens tidsalder. På strømmetjenestene finnes det så mange serier og filmer (av variabel kvalitet) at folk synes det er vanskelig «å finne noe å se på».
Det ropes halleluja når KI kan pumpe ut 30 annonser på fem minutter, for da er det liksom ikke så farlig om annonsene er bra eller ei. Ja, hvis man hele tiden skal argumentere for hurtighet og tempo, at «verden forandrer seg», og at det umiddelbare skal trumfe innholdet – altså kvaliteten, slik Holm skriver om – da kan jo forfatter Karl Ove Knausgård bare begynne med Instagram-poesi i morgen.
Jeg mener Alf Bendixen med rette kritiserer måten Curve og Ridderseth kommuniserer på. Det går an å fremheve seg selv uten å rakke ned på andre, særlig når disse andre reduseres til «store bakoverlente byråer».
Curve og Ridderseth tror åpenbart sterkt på det de driver med. Og de er helt sikkert flinke. Å drive eget selskap som 20-åring er imponerende. Men det handler også om å eie det man holder på med – uten å definere seg selv i opposisjon til en hel bransje.
Når jeg titter innom selskapets nettside, legger jeg merke til formuleringen om at «store merkevarer har stolt på Curve fordi de vil ha unge og sprø markedsførere».
Hvis dette er en del av ambisjonen, og Curve ønsker å brande seg som «sprø markedsførere», er det kanskje nettopp de såkalte «bakoverlente byråene» de kan hente inspirasjon fra. Byråer som lever av å lage arbeid folk faktisk snakker om.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
