Nye regler gir større spillerom for reklame og sponsing
Oppmykning i reglene for reklame, sponsing og produktplassering er blant lovendringene som gjelder for norske kringkastere og strømmetjenester fra 1. mai. Samtidig blir det skjerpede krav til universell utforming.
Publisert
Kringkastingsloven endres som følge av endringer i EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).
I dag er produktplassering som hovedregel ikke tillatt, men med enkelte unntak. Nå blir hovedregelen at dette tillates, men med unntak for nyhets- og aktualitetsprogrammer, forbrukerprogrammer, religiøse programmer og barneprogrammer.
De nye reglene gir norske kringkastere frihet til å sende reklame når som helst på døgnet, så lenge den samlede reklametiden ikke overstiger 20 prosent av sendetiden.
I dag må sponsede programmer merkes tydelig, og nå åpnes det for at denne merkingen kan vare litt lenger enn før.
– Det gir programsponsorene mulighet til eksponere sin virksomhet eller sitt produkt i noe større grad enn i dag. Hensikten er å gjøre det mer attraktivt for annonsører å sponse programmer, noe som kan gi norske tilbydere større mulighet for inntjening, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Nå blir det også tillatt å sponse hele tjenester, som en TV-kanal eller radiostasjon – så lenge det merkes tydelig.
Regelendringene skjerper samtidig kravene til universell utforming av TV-programmer og strømmetjenester. Det betyr blant annet at både store og små tilbydere får utvidet plikt til å bruke tiltak som teksting, tegnspråktolking, synstolking og opplest tekst.
Medietilsynet skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt, og vil opprette et digitalt kontaktpunkt for publikum.
Strømmetjenestene får i tillegg krav om at minst 30 prosent av innholdet skal være europeisk produsert, og norske videodelingsplattformer må ha tiltak som beskytter mindreårige mot skadelig innhold og sikrer tydelig merking av kommersielt innhold.
