Kvinner står for bare én av tre uttalelser i norske medier
Kun 35 prosent av uttalelser fra virksomheter i norske medier gis av kvinner. Det viser en ny analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever.
Publisert
– Vi ser en liten økning i kvinneandelen i 2025-tallene, opp ett prosentpoeng fra året før. Det tyder på at både mediene og norske virksomheter er mer bevisste problemstillingen enn tidligere, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg til Medier24.
Likevel er menn fortsatt klart mer synlige i nyhetsbildet.
800.000 uttalelser analysert
Retriever har analysert rundt 800.000 uttalelser fra talspersoner i norske redaksjonelle medier de siste fem årene.
Uttalelsene kommer fra personer som uttaler seg i kraft av rollen sin i en virksomhet, som kommunikasjonsrådgivere, fagpersoner eller ledere.
Tallene viser at kvinner står for rundt 280.000 av uttalelsene, tilsvarende 35 prosent.
– Menn kommer oftere til orde i kraft av å være toppledere, politikere eller eksperter. Kvinner uttaler seg oftere som privatpersoner eller i omsorgsyrker, sier Lindebjerg.
Retriever har også gjort en analyse i samarbeid med Stiftelsen Fritt Ord. Den viser at politikere og toppledere alene står for 35 prosent av alle uttalelser i norske medier.
I disse rollene er menn klart overrepresentert, mens kjønnsbalansen er jevnere når privatpersoner uttaler seg.
– Når privatpersoner kommer til orde i mediene, er kjønnsfordelingen relativt balansert. Skjevheten oppstår særlig når talspersoner uttaler seg på vegne av virksomheter eller i lederroller, sier Lindebjerg.
Jo eldre, desto færre kvinner
I de yngre aldersgruppene er kjønnsbalansen relativt jevn. Fra rundt 50-årsalderen og oppover blir menn derimot stadig mer dominerende blant dem som slipper til i mediene.
– Jo eldre talspersonen er, desto mindre sannsynlig er det at det er en kvinne, sier Lindebjerg.
Kvinnelige journalister bruker oftere kvinnelige kilder enn mannlige journalister gjør. Yngre journalister siterer også kvinner oftere enn eldre kolleger.
– Sammensetningen av redaksjonene påvirker hvilke stemmer som slipper til i offentligheten. Jo større mangfold det er blant journalistene, desto større er også sjansen for at flere perspektiver blir representert.
Påvirker samfunnsdebatten
Retriever peker også på at hvem som slipper til i mediene, kan påvirke hvordan samfunnsdebatten utvikler seg.
– Det handler ikke om å oppnå en perfekt 50/50-fordeling mellom kvinner og menn. Men vi må være bevisste på strukturer som gjør at enkelte stemmer oftere slipper til enn andre, sier Lindebjerg.
Ifølge Lindebjerg ligger ansvaret for endring både hos redaksjonene og hos virksomhetene som stiller med talspersoner.
– Dersom virksomheter setter seg konkrete mål om at talspersonene deres skal speile kjønnsbalansen i organisasjonen, tvinger det frem en mer aktiv tilnærming til hvem som representerer virksomheten utad.
