Forbud mot politisk reklame på TV, men fritt fram på sosiale medier

I Norge er det forbud mot politisk reklame på TV. Etter hva jeg kan lese meg fram til har dette primært vært begrunnet i «det å produsere en slagkraftig fjernsynsreklame som går over et lengre tidsrom vil være kostnadskrevende, og at det derfor vil være særlig ressurssterke grupper som vil ha mulighet til å nå fram på denne måten, hvilket kan medføre at man forsterker den skjevhet i forhold til ytringsfrihet og informasjonstilbud som allerede finnes.» (St.meld. nr. 18 2005-2006) 

Videre er det å lese i samme stortingsmelding «Dagens lovbestemmelse tar hensyn til at fjernsynet fortsatt er et medium med spesielt sterk gjennomslagskraft».

Selv har jeg i mange år jobbet med å lage og plassere reklame. Jeg er godt kjent med TV reklamens påvirkningskraft, men også godt kjent med de store endringene som har skjedd de siste årene når det gjelder nye medier og plattformer for annonsering. 

Kampen for de frelste – hvorfor politisk reklame virker, selv om den ikke virker

For ordens skyld: Skarbovik uttaler seg i denne sammenheng som privatperson.

Kort fortalt. TV er fortsatt en sterk og effektiv reklamekanal selv om seertall stadig går nedover, og enkelte målgrupper (de unge) stadig blir vanskeligere å nå. Sosiale medier som blant annet Facebook, Snapchat og TikTok har hatt en eksplosiv vekst. Er dagens regelverk knyttet til politisk reklame utdatert? Det vil jeg mene det er grunn til å hevde. 

Nå foreligger det imidlertid en utredning fra Ytringsfrihetskommisjonen hvor det anbefales å oppheve dagens forbud mot politisk reklame på TV. Et forslag som støttes av Medietilsynet. 

At politikere ønsker å nå ut med sitt budskap er åpenbart, og at alle politiske partier skal ha lik mulighet til å nå ut med sitt budskap støtter jeg. At man i en valgkamp da tar i bruk de kanaler man har tilgang til har jeg full forståelse for, men noen betenkeligheter ser jeg. Ikke primært knyttet til eventuell TV reklame, men til flere av de andre mediene / plattformene som i stadig større grad brukes til å nå potensielle velgere.

Det er godt kjent at blant annet Meta (selskapet bak Facebook) har en “forretningsmodell” hvor de i størst mulig grad unngår å betale skatt. En “forretningsmodell" det er bred politisk enighet om at man må få satt en stopper for. Det er også godt kjent at algoritmene på sosiale medier som Facebook, Snapchat og TikTok har uheldig effekter når det gjelder å skape polarisering og ekkokammer. 

Man kan selvsagt hevde at skal man nå folk må man være der de er, men har ikke de politiske partier i særdeleshet et ansvar i å være ansvarlige? 

Å ta det ansvaret det er å ikke putte annonsekroner inn på konto til selskaper man samtidig jobber for å regulere (i mangel på et bedre ord)? 

Hva vil velgerne huske best: Enger Mehls TikToker eller Senterpartiets politikk?

I skrivende stund bøtelegges Facebook med 1MNOK ukentlig av Datatilsynet for brudd på personvernet. Samtidig med at dette var godt kjent var Facebook en sentral mediekanal i valgkampen.

Jeg har ikke funnet tall på hvor mye, og i hvilke kanaler, som ble brukt på reklame i kommunevalget vi akkurat har vært gjennom. Men tall fra 2019 tyder på at det er snakk om betydelige summer på de nevnte sosiale medier. Spesielt sett i lys av veksten disse mediene har hatt siden den gang. 

Jeg er usikker på i hvor stor grad vi “trenger” politisk reklame på TV da jeg personlig (men det er bare min personlige mening) opplever at det er god og bred dekning av politikken både gjennom nyhetssendinger, debattprogrammer og valgkampsendinger. Det jeg er mer sikker på er at det er et behov for strenge(re) regler/retningslinjer for politisk reklame på flere medier – i særdeleshet sosiale medier. 

Når mediekanaler hvor algoritmene belønner det provoserende og polariserende er sentrale i det å nå ut til velgerne, ender vi kanskje opp en plass vi ikke ønsker å ende opp. 

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.