MENINGER:
Hvor er reglene for kunstig intelligens i markedsføring?
«Er det ikke på tide at KI-bilder også blir merket?», skriver Kristin Oliversen Thomassen.
Jeg er klar over at Forbrukertilsynet har konkludert med at merkeplikten ikke gjelder for kunstig intelligens. Men konklusjonen gir ikke mening. Heldigvis er vi enig om en ting: En lovendring må til.
Se for deg dette: Du bruker ettermiddagen på å scrolle gjennom feeden din, og oppdager en solbrilleannonse. Sett gjennom en designers øyne, er annonsen fresh og kul den, men menneskene som bruker solbrillene i annonsen er ikke ekte. De er KI-genererte. Og dette vet du selvfølgelig ikke - før nå.
Hva tenker du?
Dette tilfellet er ikke en fiksjon. Det er sannheten bak den nye kampanjen til solbrillegiganten Woodys Eyewear. De bruker utelukkende KI-genererte modeller og bakgrunner i sine nye markedsføringsmaterialer. Produktet, nemlig solbrillene, er ekte, og plassert inn på et bilde av noe som ikke eksisterer.
Hvor blir etikkansvaret pålagt i en slik vurdering? Er norske bedrifter gode nok til å spørre seg selv om det kunstige bildet vi er i ferd med å skape er riktig?
Som grafisk designer forstår jeg verdien av AI-generering som et verktøy for mer effektive arbeidsmetoder. Jeg elsker det faktisk – og er over gjennomsnittet interessert. Men noe ber meg bremse.
Det begynner å bli vanskelig å skille virkeligheten med KI-genererte mennesker. I alle fall når innholdet er laget av dyktige og konsekvente «promptere». Midjourney nå er ikke hva Midjourney en gang var.
For øyeblikket er det ingen lover eller regler innen markedsføring som tilsier at vi ikke kan KI-generere kropp, ansikt eller spedbarn.
Er det ikke på tide at vi snart får det?
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
