Hege Turnes er kommunikasjonsdirektør i NAV. Hun forteller om svært hektiske måneder for kommunikasjonsrådgiverne hennes.
Hege Turnes er kommunikasjonsdirektør i NAV. Hun forteller om svært hektiske måneder for kommunikasjonsrådgiverne hennes.

– Vi skal ikke bare skrive saker om hva vi driver med på intranettet, men sitte sammen med de andre fagene og jobbe tverrfaglig

Hege Turnes er kommunikasjonsdirektør i NAV, hun mener det er på tide å se annerledes på kommunikasjonsfaget enn det som har vært vanlig.

Publisert

– I stedet for å informere om produkter som blir laget, må vi være med inn i produktutviklingen, ta større ansvar, men og slippe opp og annerkjenne at det er faggrupper som har spesialkompetanse som er tett på kommunikasjonsavdelingens ansvarsområder.

Det sier kommunikasjonsdirektør i NAV, Hege Turnes, til KOM24.

Er blitt ekstremt populære internt

Hun brenner for at man må skjønne at en kommunikasjonsavdelings arbeid er så mye mer enn bare den tradisjonelle oppfatningen som mange har av yrket. Det er ikke lenger snakk om å bare omtale et produkt eller en nettside.

I NAV har hun jobbet for å implementere kommunikasjonsfaget sammen med utviklingen av produkter og nettsider, dette for å gi brukerne det de selv mener er et mye bedre tilbud.

Medarbeidere som er hjemmehørende i Kommunikasjonsavdelingen arbeider derfor ofte andre steder i organisasjonen med kommunikasjonsoppgaver knyttet til utviklingsarbeid eller digitalisering. De arbeider i produktområder og i tverrfaglige team med kommunikasjonsoppgaver, klarspråk og annet. Deres tilknytning til Kommunikasjonsavdelingen er, i tillegg til personalansvar og -oppfølging, faglig oppfølging og kompetansedeling i nettverk som drives av avdelingen.

– Nå er det mange disipliner som har med seg ting som har grenseflater mot kommunikasjon. Produktdesignere, tjenestedesignere og andre designere er også opptatt av opptatt av kommunikasjon og klarspråk. Det er ikke noe som er eksklusivt til kommunikasjonsavdelingene, mener hun og sier man heller bør åpne opp og breie ut.

– Dess flere som jobber med kommunikasjon, dess bedre er det for organisasjonen og samfunnet, mener hun.

Grepene som er gjort internt i NAV har i følge Turnes vært så populære at de nå ikke klarer å møte den økte etterspørselen fra organisasjonen.

– Vi skal ikke bare skrive saker om hva vi driver med på intranettet, men sitte sammen med de andre fagene og jobbe tverrfaglig, som er viktig når man skal utvikle tjenester og produkter som skal treffe noen, sier hun.

Turnes drar fram produktområde helse som et eksempel på hvordan de jobber.

– Her har vi vært med siden starten og jobber med utviklerne. Vi jobber med det språklige, hva skal stå på en knapp noen skal trykke på. Da utvikler de seg faglig, de bredder ut sin egen kompetanse og lærer om ting de ikke kunne noe som helst om før, sier hun.

Hun kaller måten de jobber på for smidig.

– Før planla vi i uker og måneder og så lagde vi noe og så lanserte vi det. Nå foregår det hele tiden. Før var det fire hovedleveranser i året, nå produksjonssetter vi ny funksjonalitet hele tiden, hver dag, sier hun.

– Dette er vår store sjanse

Turnes sier at en av effektene ved å jobbe på denne måten er at kommunikasjonsavdelingens legitimitet og posisjon i organisasjon blir mye større og de får breddet ut kommunikasjonsfaget.

Hun sier det er gammeldags å se på kommunikasjonsrådgivere som pr-rådgivere som skal få på gode saker i media og få form og farge på ting.

– Dette er vår store sjanse til å få være med i de store bevegelsene som skjer i store organisasjoner, til å bidra med vår erfaring og kompetanse og det som er DNA-et til kommunikasjonsfolk, nemlig å bidra til å utvikle tjenestene til brukerne og ikke bare fortelle om noe, sier hun.

Kommunikasjonsrådgiverne er delt inn i både seksjoner og team. Kanalseksjonen består av folk som jobber med brukerinnsikt og ser løsninger i sammenheng. De har en egen seksjon som tar seg av pressehenvendelser og jobber med samfunnskontakt. Det som heter Team personbruker jobber med å videreutvikle nav.no som plattform, blant annet kan det handle om å lede folk til de rette innloggingssidene og koronaveiviseren

Denne måten å jobbe på har fått testet seg det siste året. 16. mars 2020 hadde NAV.no hele 858 000 brukere innom, da var de avhengig av at ting fungerte.

Der 2020 for folk og bedrifter flest først ble et tøft år i mars da koronakrisen rammet landet, begynte det hektiske arbeidet alt høsten 2019 med det som for mange er kalt EØS-skandalen, da det ble avslørt at flere tusen saker kan ha blitt feilbehandlet og rundt 80 personer kan være uskyldig dømt for trygdesvindel.

Det betyr at NAVs kommunikasjonsfolk har stått i beredskap mer eller mindre sammenhengende siden oktober 2019.

– Da ser man jo hvor viktig det er denne modellen vi har med at vi har kommunikasjonsfolk ute i teamene. Vi fikk tolv anmodningsvedtak fra Stortinget som skulle bygges i løpet av kort tid, da hadde vi kommunikasjonsfolk som var med i dette arbeidet, sier Turnes.

Hun skryter av sine ansattes innsats og sier at det er ingen som lenger stiller spørsmål ved antall kommunikasjonsrådgivere hos henne.

– Det er rørende hva de har stått i

– De har vært med og dra lasset for NAV, sier hun.

Men det har vært krevende. Hun har 41,9 årsverk med kommunikasjonsrådgivere under seg og i 2019 endte de med å jobbe rundt 800 timer overtid. Fasit for 2020 var hele 2002 timer med overtid.

– Det er rørende hva de har stått i. Det har vært tøft og det har dundret og gått. Det har vært en vanvittig øke i antallet mediehenvendelser og oppmerksomhet. Det er klart det er slitasje ved å gå sånn over lang tid. Det var kanskje mest under EØS-skandalen, for da var det gjort en feil, det gjør det tyngre for det går inn på folk. Under pandemien bidrar man, man er med på dugnaden, sier hun.

De klarte mye ved å låne inn kommunikasjonsfolk fra andre deler av den gigantiske NAV-organisasjonen. Noen for noen dager, andre i mange uker.

– De ansatte sier at nå synes de det har vært mye. Men jeg merker det ikke noe særlig på motivasjonen. Jeg tror at noe av det vi har vært opptatt er at dette er noe skikkelig drit dette pandemigreiene, men det er ikke oss det er mest synd på. Vi har fast jobb, lønna vår kommer inn og vi får være med og bidra. Når vi ser at de vi hjelper har mistet jobben og er urolige for økonomien, hvor mye verre er ikke det? Men de ansatte har ytt over evne, det er det ikke noe tvil om, sier hun.

Det nærmer seg sommerferie og det er fortsatt mange som har mye ferie fra i fjor de skulle ha tatt ut. Samtidig kommer det ønsker fra fagavdelinger som vil ha med folkene hennes på ulike satsninger og prosjekter. Det er hektisk. Og nå skal de i gang med en omorganisering av avdelingen.

Målet er å ta med seg det beste fra beredskapsorganiseringen og alt de har lært og fått til det siste året og få en organisering som legger bedre til rette for større autonomi og tverrfaglighet. Om alt går som det skal er den nye organisasjonen klar til første november.

– Det er ikke den beste timingen arbeidsbelastningsmessig sett, men det er helt nødvendig, slutter hun.

Powered by Labrador CMS